Die Radikalisierung von Ulrike Meinhof

Abstract

I 2004 mottok Alois Prinz Jugendliteraturpreis for sin sakprosabok utgitt året før, Lieber wütend als traurig, som er en biografisk fremstilling av livet til Ulrike Marie Meinhof (1934-1976). Selv om Prinz skriver om virkelige hendelser, så har han et spillerom idet han fremstiller livshistorien til Meinhof som tilhørte den venstreradikale gruppen, RAF, som tok mange liv på 1970 tallet i Tyskland. På den ene siden var hun del av det tyske samfunnet, men på den andre siden gjør den politiske radikaliseringen henne til noe fremmed og en fiende av sitt hjemland. I prisbegrunnelsen het det at Lieber wütend als traurig er et „[...] abwägendes, zurückhaltendes und dennoch eindringliches Porträt [...]” (Arbeitskreis für Jugendliteratur, 2019).

I denne oppgaven undersøker jeg hvilke valg Prinz tar når han skal skrive om radikaliseringen av Meinhof, i prosessen fra å være et englebarn til å bli en fiende av den tyske staten. Prinz er tilstede i prolog og epilog og tematiserer flere ganger hvilke utfordringer han har når han skal skrive denne sakprosaboken. I Prinz’ fremstilling av Meinhof er det tydelig at hun blir vanskelig å plassere innenfor det fremmede eller det egne, -nettopp fordi hun er en fiende innenfor det egne. Prinz’ sakprosabok er full av nyanser og modulasjoner og resultatet er en biografi som unngår enkle fiendebilder og stereotypier, men som derimot fremmer forståelse. Den tydelige jeg-fortelleren viser oss at dette er fortalt fra hans perspektiv, og at dette bare er en av mange mulige fremstillinger av Meinhof.

Prinz føyer seg inn i tysk tradisjon når han tematiserer den vanskelige historien til Tyskland, i håp om å forebygge at noe lignende kan skje igjen. Denne biografien er skrevet med tanke på ungdom og hans prosjekt må sies å være fremtidsrettet, -å danne ungdommen til å unngå fiendebilder og polarisering. Til tross for at Meinhof var en terrorist, unngår han å umenneskeliggjøre henne, og viser at hun er en del av et tysk kulturfellesskap. At hun blir fremstilt som en del av et tysk fellesskap, betyr at samfunnet må ta ansvar for det som har skjedd og ta ansvar for å forhindre gjentagelse.