Derimot' og 'tvert imot' - En komparativ studie av bruksbetingelsene og semantikken til diskursmarkørene 'derimot' og 'tvert imot

Abstract

Denne masteravhandlingen tar for seg diskursmarkørene ‘derimot’ og ‘tvert imot’. Med utgangspunkt i tidligere litteratur om ‘tvert imot’ og en helt ny undersøkelse av ‘derimot’, blir de respektive diskursmarkørenes formelle bruksbetingelser og semantiske egenskaper sammenlignet gjennom autentiske tekstutdrag og oppkonstruerte eksempler. De autentiske tekstutdragene med ‘derimot’ er hentet fra Tekstlaboratoriets bokmålsdel av «Oslo-korpuset av taggede norske tekster», og utgjør til sammen 300 unike utdrag. Avhandlingen tar i bruk begreper tilknyttet et relevansteoretisk rammeverk (se Wilson & Sperber 2004, Blakemore 2004 og Carston 2002), men baserer også mye av sine beskrivelser på Bruce Frasers (1999, 1996b) definisjoner og kategorisering av diskursmarkører. Denne avhandlingen har som formål å presentere nye og presise beskrivelser av ‘derimot’, samt påpeke betydelige forskjeller mellom de to diskursmarkørene.

This thesis presents the discourse markers ‘derimot’ (however, on the other hand) and ‘tvert imot’ (on the contrary). Their formal and semantic properties will be analyzed and compared based on previous literature on ‘tvert imot’ and a new study of ‘derimot’. The study is based on 300 unique examples sampled from Tekstlaboratoriet’s corpus “Oslo-korpuset av taggede norske tekster”, and the comparison between the discourse markers will be based on both authentic and self-constructed examples. The theoretical approach is largely based on Bruce Fraser’s (1999, 1996b) definitions and categorizations of discourse markers, as well as terms described within the frameworks of Relevance Theory (Wilson & Sperber 2004, Blakemore 2004 and Carston 2002). This thesis aims to present new and precise definitions of the semantic and formal properties of ‘derimot’, in addition to show the considerable differences between the two discourse markers.