dc.contributor.advisor | Stol, Norvald | nb_NO |
dc.contributor.author | Amedyan, Aso | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-12-19T14:02:48Z | |
dc.date.available | 2014-12-19T14:02:48Z | |
dc.date.created | 2010-09-11 | nb_NO |
dc.date.issued | 2009 | nb_NO |
dc.identifier | 350808 | nb_NO |
dc.identifier | ntnudaim:4515 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/260078 | |
dc.description.abstract | Sammendrag Hovedoppgaven som er beskrevet i dette dokumentet er i samarbeid mellom kandidaten og faglærer våren 2009. Forfaterens utgangspunkt var å bruke to protokoller " Multi-Protocol Label Switching (MPLS) og Generalized Multi-Protocol Label Switching (GMPLS)" over "Differentiated Services (diffserv)" i ett nett, men etter videre arbeid med litraturstudie ble planen forandret. Oppgaven går istedenfor på generering av tale, video og data og sette prioritering på disse med hensyn til viktigheten av pakkene over "DiffServ". "Diffserv" er en teknikk som brukes for å autorisere og merke pakker med avtalt krav til kvalitet på kanten av nettet og så skal de sentrale nodene bare gjøre ruting og køhåndtering for de forskjellige klassene. Merking gjøres i det eksisterende "Type of Service-feltet" i IP-pakken som nå blir redefinert. Hvilke tjenester og kvaliteter som tilbys, blir nettleverandøravhengig, men arkitekturen legger opp til noen grunnmekanismer [56]. Video konferanser, fjernundervisning, fjernstyringsoperasjon for pasienter med tale og video og mange andre tjenester har blitt mer og mer attraktiv via internett. Prioritering mellom datapakker har blitt sentralt tema inn i teknologien. Gode og effektive video og telekommunikasjoner gir et helt avgjørende bidrag til å kunne realisere bruken av IT på tvers av nasjonalt og internasjonal grenser av ulike typer. "Backbone" leverandører har i løpet av de siste årene bygget opp forskjellige typer nett for overføring av tale, video og data. Det virker nå som om den teknologiske utviklingen innen internett-teknologier kan muliggjøre en integrasjon av ovennevnte tjenester ved å benytte pakke sortering og prioritering. Med utgangspunkt i generering av trafikkilder, er det viktig at dette kravet til en hver tid gjenspeiler de forventninger brukere har. Det er derfor viktig å få svar på hvordan "Quality of Service (QoS)" kan garanteres og hvordan tjenestekvalitet kan ivaretas med hensyn på tap, forsinkelse og "jitter". En enkel definisjon på QoS, er at QoS er et mål på hvor godt nettet oppfører seg og et forsøk på å definere karakteristikker og egenskaper til spesielle tjenester [1] [6]. I dette inngår også mulig-heten for å differensiere mellom trafikk- eller tjenestetyper, slik at pakkene kan behandles med hensyn på prioritering. Oppgaven ble følgelig ganske omfattende og jeg har underveis vært nødt til å begrense opp-gaven. Jeg har i samarbeid med veileder, kommet frem til følgende punkter. Med utgangspunkt i "Diffservs forwarding" klasser og et antall realistiske trafikkilder ble ulike policyer/strategier for lokal prioritering sammenlignet. Det er blitt fokusert på en ingressnode. Trafikk-kildene vil typisk tilhøre de tre hovedklassene telefoni, data og video. Minst en "preemptiv" og en "non-preemptiv" policy har blitt sammenlignet. Hovedfokuset i studien har vært å observere effekten av de ulike policyer på QoS (tap, forsinkelse og "jitter") for de ulike trafikkildene/prioritetsklassene. Dokumentet beskriver i tillegg en simulering som er benyttet for denne studien. | nb_NO |
dc.language | nor | nb_NO |
dc.publisher | Institutt for telematikk | nb_NO |
dc.subject | ntnudaim | no_NO |
dc.subject | SIE7 kommunikasjonsteknologi | no_NO |
dc.subject | Telematikk | no_NO |
dc.title | Sammenligning av ulike policier for prioritering ved bruk av Diffservs "forwarding" klasser | nb_NO |
dc.title.alternative | Comparison of different policies for prioritizing the use of "DiffServ forwarding" classes. | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 103 | nb_NO |
dc.contributor.department | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Institutt for teknisk kybernetikk | nb_NO |