Mediepedagogikk og mediedidaktikk

Abstract

Spørsmålet om hvilken rolle medier og digitale verktøy skal ha i læring og undervisning er sentralt i diskusjonen om skolen i dag. Elevene skal utdannes til å mestre et yrkesliv og et samfunn som digitaliseres, der medier brukes kontinuerlig og nye og mer sofistikerte verktøy blir del av hverdagen. Men det er ingen enkle svar på hvordan medier kan eller bør brukes best mulig ut ifra pedagogiske hensyn. Mediepedagogikk har vært et fagfelt med spesiell interesse for slike problemstillinger. Derfor er mediedidaktikk er en viktig del av mediepedagogikk. Diskusjonen har vært sentrert rundt hvordan man best kan legge til rette for læring og danningsprosesser som forholder seg aktivt til utfordringer i mediesamtidskulturen (Erstad, 1997, 2010a), og hovedmålet har vært å utvikle mediekompetanse hos elever og studenter (Buckingham, 2003). I praksis har undervisning om medier og med medier stått sterkt, men også oppøving av kritisk dømmekraft og dannelse har inngått som sentrale mål. Målet med dette kapitlet er å se hvordan mediepedagogiske perspektiver på medieundervisning har sett ut, hvordan dagens teoretikere definerer mediedidaktikk, og til slutt hvordan mediedidaktikk bør se ut i fremtiden. Vi ser først på hvordan mediedidaktikk og mediepedagogiske undervisningsmetoder har utviklet seg. Vi har her fokus både på hvordan norsk skole har stilt seg til medier og digitale verktøy og hvordan sentrale mediepedagogiske teoretikere har forstått og definert mediedidaktikk. Deretter diskuterer vi noen sentrale paradokser med dagens mediesituasjon og til slutt hvilke utfordringer fremtidens medieutvikling kan by på for elever, lærere og skolen.