Kontroverser i klasserommet

Abstract

I denne samfunnsfagsdidaktiske studien har temaet vært kontroverser i samfunnsfagundervisningen. Målet har vært å undersøke hvordan lærere på ungdomsskolen forholder seg til bruken av kontroversielle spørsmål eller saker. Oppgavens problemstilling er: Hvordan forholder fem samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet seg til bruken av kontroversielle spørsmål i klasserommet? For å belyse denne problemstillingen valgte jeg å ta utgangspunkt i noen forskningsspørsmål:

• Hvilke forutsetninger mener lærerne må ligge til grunn i klasserommet? • Hvilke forventninger har lærerne til elevene vedrørende kontroversielle tema? • Hvordan ser lærerne på egen rolle knyttet til kontroversielle diskusjoner? • Hva sier lærerne til formålet med bruken av kontroversielle diskusjoner?  

For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvalitative intervju som datainnsamlingsmetode. Gjennom en semi-strukturert intervjutype har jeg intervjuet fem lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomsskolen.

Bakgrunnen for studien innebærer først og fremst en generell interesse for temaet. Dessuten har temaet stor aktualitet. I skolen legges det mer og mer vekt på at elevene ikke bare skal kunne gjengi men også argumentere, vise til kritisk tenkning og at forstå og godta andres perspektiv i ulike saker. Denne viktigheten har blitt enda mer forsterket ved at dagens klassesammensetninger i større grad enn tidligere er mangfoldige. Denne mangfoldigheten består i elever fra ulike kulturer, religioner og nasjonaliteter. Men det finnes også en mangfoldighet som ikke er av den synlige arten: elever er forskjellige og har ulike synspunkt på saker. Gjennom å bringe kontroversielle tema inn i undervisningen kan skolen bidra med dialogisk kompetanse og demokratisk deltakelse.

Studien viser at dersom det skal være mulig å ha diskusjoner rundt kontroversielle tema er det noen grunnleggende forutsetninger som bør være på plass. Det handler i stor grad om å ha et trygt klasseromsklima som åpner for meningsutveksling. Dette mener lærerne innebærer at elevene skal føle en viss trygghet i å kunne komme med sine meninger uten at de blir møtt med hetsende retorikk. Dessuten slår også studien også fast det foreligger noen forventninger til hvordan elevene skal vise god etikk rundt samtalen. Lærerne har forventninger knyttet til bl.a. argumentasjon og begrunnelse, samt at elevene skal kunne skille sak og person. Studien har også løftet frem hvordan lærerne ser på egen rolle knyttet til diskusjoner rundt kontroversielle tema, og viser at det er mange ulike roller en og samme lærer har. Det kan være rolle som ordstyrer, motivator og en korrigerende rolle. Hvilken rolle læreren tar er i stor grad avhengende av diskusjonens natur.

The topic of this study was controversies in teaching social studies. The aim of the study was to investigate how teachers in secondary schools deal with questions or conversations on topics that might be controversial. My main problem statement is as follows:

How do five social studies teachers on secondary school level deal with controversial questions in their classroom?

In order to further enlighten the research question I have proposed four additional research questions: - What type of prerequisites do the teachers believe is necessary in the classroom? - What expectations do the teachers have for their students when discussing a controversial topic? - How do the teachers regard their own role? - What purpose do the teachers feel discussions on controversial topics provide in the classroom?

To investigate these questions I have collected qualitative data gathered form semi-structured interviews of five secondary teachers of social studies at a secondary school.

The background for this study is first and foremost my personal interest for the topic. Furthermore, the topic is very applicable as education today emphasize to a larger extent a more argumentative pupil as well as developing critical thinking. This is maybe more enhanced in Norway (or perhaps the entire Europe) today regarding the ever-growing diversity of pupils within the same classroom. This diversity involves pupils from various cultures, religion and nationalities. However, there is also a more hidden degree of diversity between the pupils in that they are different and have different views. By bringing controversial topics in the classroom, the schools might contribute toward a greater conversational competence as well as develop more democratic participation.

This study shows that in order to have controversial discussions of a topic in a classroom, some prerequisites needs to be in place. To a large degree these prerequisites boils down to a safe classroom environment that is open to different opinions. The teachers believe that this entails that students feel safe enough to state their opinions without being met by slurs and inappropriate comments from their peers. This study also show that the teachers have different or rather more focused expectations of the pupils to be argumentative and to show proper ethic when it comes to these conversations. In addition this study highlights the various roles the teachers can have in these types of conversations. For example the teachers can take the role of: - A moderator - A motivator - A corrector The role in which the teachers take is dependent on the nature of the discussion topic.