Naturen som samarbeidspartner i et rådgivningsperspektiv - En kvalitativ studie som undersøker hvordan rådgivere opplever og erfarer møtet med rådsøkere ute i naturen

Abstract

Tradisjonell rådgivning og terapitilnærming foregår som regel i et lukket rom, som betegnes som den profesjonelles arena. Mennesker, både unge og voksne, som av ulike årsaker har behov for å oppsøke en rådgiver, veileder, coach eller terapeut kan oppleve det utfordrende å sitte ovenfor en hjelper å ha øyekontakt og snakke i en slik sammenheng. I Norge har vi en unik kollektiv og kulturell friluftslivbagasje der forskere innen friluftsterapi (Gabrielsen & Fernee, 2014, s. 367) oppfordrer helse-Norge til ”(…) i større grad søke ut av terapirommene og inn i naturen”. På tross av at vi har denne unike bagasjen, viser det seg at vi anvender naturen i liten grad innen ulike hjelperelasjoner i Norge, selv om internasjonal forskning og studier i Norge viser at det er en signifikant fordel å anvende naturen i et helseperspektiv og innen ulike hjelperelasjoner. Gjennom en kvalitativ intervjustudie ønsket jeg å undersøke følgende problemstilling: ”Naturen som samarbeidspartner: Hvordan opplever og erfarer rådgivere møtet med rådsøkere, der naturen er en ”partner” i tilnærmingen?”. Utvalget i studien består av fire deltakere der alle har lang erfaring med å anvende naturen i sin tilnærming, og for hvilken innvirkning den har på resultatet av intervensjonen. Jeg gjennomførte en deskriptiv analyse av datamaterialet som ble samlet inn, som førte til tre hovedkategorier med subkategorier, og en kjernekategori med subkategori som danner en helhet i sammenheng med hovedkategoriene - som representerer forskningens hovedtema. De tre hovedkategoriene, med subkategorier, er: (1) ”Relasjon – Relasjonskompetanse og Relasjon til natur”. (2) ”Livskvalitet og mening – Livshjulet og Dannelsesprosess”. (3) ”Tankegang – Gå sammen (med) og Maktbalanse”. Studiens kjernekategori, med subkategori, er: ”Ute i det åpne rom – Naturen gir noe mer”. I lys av teorier innen humanistisk-eksistensialistisk perspektiv, som personsentrert rådgivning og gestaltteori, diskuterer jeg studiens funn knyttet til de tre hovedkategoriene og kjernekategorien, med subkategori(ene). Jeg drøfter deltakernes opplevelse og erfaringer med å anvende naturen innen deres ulike tilnærminger som veiledning, rådgivning, coaching og undervisning. Basert på funnene, med støtte i forskning, argumenterer jeg for at naturen kan være en samarbeidspartner innen ulike hjelperelasjoner, og at en slik form for tilnærming bør anvendes mer i Norge fremover når forskning viser til så gode resultater. Drøftingen avsluttes med refleksjoner rundt at en tilnærming, som studien tar for seg der naturen er en ”partner” i et hjelpeperspektiv, kanskje ikke passer for alle og at det må være opp til hver enkelt rådgiver med tanke på interesse, erfaring og praktiske aspekter, og rådsøkers ønske og behov, for at en slik tilnærming skal kunne gjennomføres med tiltenkt resultat.

Abstract: Traditional counseling and therapy usually take place in an enclosed space, or what we might call a professional setting. This kind of structured setting, under four eyes, could be challenging for some of the people that for various reasons seek counseling, coaching and therapy. Outdoor activity in nature is an important part of the Norwegian cultural baggage. Researchers within the field of wilderness therapy have thus suggested that Norway is an ideal place to move therapy situations outdoors (Gabrielsen & Fernee, 2014). Despite Norway’s culture of outdoor activity, therapeutic interventions have not yet been done to any large extent, even though international research and studies in Norway show that there is a significant upside to using nature for such purposes. Through a qualitative interview study, I have tried to answer the following question: “Nature as a collaborator: How does counselors experience the meeting with the clients, when the nature is a ‘partner’ in the approach?”. The study has four informants that all have extensive experience with using nature in their approach as counselors. I have made a descriptive analysis of the material that was gathered. The material is divided into the following categories, with subcategory in italics: (1) “Relations –– Relational skills and relation to nature”, (2) “Quality of life and meaning –– The wheel of life and formation”, (3) “Way of thinking –– walk together (with) and power balance”. The main (nuclear) category is called “Out in open space” with a subcategory called “Nature adds something extra”. The material is viewed in the light of humanistic-existential tradition, as person-centered theory and gestalt therapy, when discussing the experiences of the informants in using nature for counseling, coaching and teaching. Based on my own findings, and with support in research, I argue that nature should be used more in therapy situations in Norway. The discussion ends with showing that this kind of approach might not suit all practitioners, and that experience, practical aspects, and the different demands of each situation should be taken into consideration if a “nature as partner” approach is to be successful.