| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har hovedfokus på lærerrollen. Tema er hvordan lærer kan tilrettelegge for elever med dysleksi, og hvordan støtte disse i sin bruk av digitale kompensatoriske hjelpemiddel. Studiet er foretatt på mellomtrinn i en norsk grunnskole. Utilstrekkelige opplegg for teknisk opplæring og støtte til disse elevene, ser ut til å være en utfordring i skoleverket. Gjennom erfaring over noen tiår, har jeg reflektert over praksisen for å ivareta elever med lese- og skrivevansker. Dessverre ser det ut som en gjentagende utfordring, at mange elever opplever å ikke få tilstrekkelig tilrettelegging via skolen. Noe som også kommer fram av barneombudets fagrapport fra 2017. I lys av dette er mitt masterprosjekt planlagt, og det har fått en todelt problemstilling:
1. Hva krever det av lærer sin tid og ressursbruk, når denne har en eller flere elever med dysleksi i sin elevgruppe, som behøver støtte i bruken av sine digitale kompensatoriske hjelpemidler for å oppnå mestring og nå sine læringsmål?
2. I hvor stor grad er lærer sin støtte og kompetanse på bruk av digitale kompensatoriske hjelpemiddel avgjørende for at elever med dysleksi føler mestring og får et godt læringsutbytte?
For å innhente informasjon falt det seg naturlig å velge en kvalitativ forskningsmetode. Ut fra problemstilling og kriterieutvalg ble det naturlig å gjøre et case-studie. Dette ble gjort på en foregangsskole som ble omtalt som særdeles god til å ivareta elever med dysleksi. Mine undersøkelser ble foretatt ved hjelp av semistrukturert- og fokusgruppeintervju i tillegg til deltakende observasjon. Pedagogteamet på «mitt» sjettetrinn var i gang med et arbeid hvor de prøvde ut en ny undervisningsmodell, et mandagsgruppeprosjekt. Over to dager deltok jeg i læringslandskapet hvor pedagogenes rolle ble kartlagt, og jeg fikk innblikk i hvordan disse støtter sine elever med dysleksi. Data dette ga meg er drøftet opp mot tre relevante læringsteorier, en blanding av kognitiv- konstruktiv- og sosiokulturalisme. Formålet er å belyse hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at pedagogen skal kunne tilrettelegge for, og ivareta eleven på en måte som fremmer mestring og godt læringsutbytte. De tre «ismene» var grunnleggende faktorer i informantteamets arbeid. Det har vært grunnleggende for min analyse og resultatet av mitt masterprosjekt.
Utvalget til dette studiet førte meg til en skole som tar utfordringene med lese- og skrivevansker på stort alvor. Jeg var på forhånd ikke informert om at de var i gang med utprøvingen av et mandagsgruppeprosjekt, som en følge av store utfordringer med uønsket adferd fra frustrerte elever med lærevansker. Dette påvirket og gikk utover selvverdet og motivasjonen til både pedagoger og elever. Det er derfor gledelig å kunne konstatere at deres prosjekt gir gode resultater og at denne modellen har et potensiale til å bli en foregangsmodell for andre. Funnet av mandagsgruppeprosjektet gjorde det nødvendig å hente inn kunnskap fra teori om dysleksi, læringsmiljø, krav til lærer, retten til tilpassa opplæring, skolelivskvalitet og datahjelpemidler for å nevne noe. Dette for å legge et godt grunnlag for drøfting av funn.
Problemstillingen med sine to punkter har vært sentrale i arbeidet med oppgaven. Hva som kreves og hva som er mulig for lærer å oppnå, er to interessante aspekt i denne sammenhengen. Pedagogteamet sine refleksjoner og resultater fra studien, viser at det er nødvendig å tilegne seg bedre kompetanse på feltet digitale kompensatoriske hjelpemiddel for å kunne bistå elevene på en tilfredsstillende måte. Tidsaspektet er imidlertid en utfordring for lærerne og det ses på som utfordrende å finne tid til dette innenfor ordinær arbeidstid. Mine intervjupersoner er samstemte i og takknemlig for at de er i en situasjon som gjør det mulig for de å løse sine utfordringer ved hjelp av mandagsgruppeprosjektet.
Jeg kan ikke se at mitt funnet kan ses i lys av lignende funn. Av den grunn at jeg ikke har vært i stand til å finne andre som beskriver tilsvarende opplegg. En implikasjon av dette funnet kan være at pedagoger med lignende utfordringer, kan bruke dette prosjektet som en mal. En mal for utarbeidelse av egne opplegg som hjelpemiddel for å styrke arbeidsforhold både for seg selv og sine elever. | nb_NO |
