Språkopplæring i den flerkulturelle skolen - En kvalitativ intervjustudie av 3 lærere

Abstract

Norge er etter hvert blitt et flerkulturelt samfunn noe som også gjenspeiler seg på skolene mange steder i landet vårt. Denne erfaringsbaserte masteroppgaven i Pedagogisk Psykologisk Rådgivning forsker derfor på et aktuelt tema. PP-tjenesten bruker mye tid ute i skolene og veileder mange lærere der. Som logoped og PP-rådgiver er det ekstra aktuelt å følge med på språkopplæringen av disse flerspråklige elevene. Målet med denne studien var derfor å få fram lærernes stemme når det gjaldt språkopplæringen av de flerspråklige barna på skolen. I dette mastergradsprosjektet benyttes kvalitativ metode og semistrukturert intervju. Tre lærere deler av sine refleksjoner knyttet til språkopplæringen. Det empiriske datamaterialet er analysert og tolket gjennom en abduktiv tilnærming, der informantenes uttalelser og oppgavens teoretiske utgangspunkt vekselvis ses i lys av hverandre. Oppgaven er forankret i Vygotskij sitt sosiokulturelle syn på språklæring. Også flere av dagens forskere som tematiserer språkopplæring for flerspråklige barn omhandles i oppgaven. Gjennom temasentrert analyse viser studien at lærernes refleksjoner spenner over et vidt område. Alle tre opplever at barna lærer språk gjennom sosialt samvær med andre. Refleksjonene deres beveger seg ellers langs tre akser: Fra hverdagslig bruk til akademisk læring, fra berikelser til utfordringer og fra vektlegging av morsmål til opplæring i det norske språket. Det mest overraskende funnet i denne studien er at noen skoler fortsatt sterkt vektlegger innlæring av det norske språket, slik at morsmålet kommer mer i bakgrunnen. Et annet funn er at skolenes struktur og den enkelte kommunes satsing på språkopplæring varierer så mye at dette også påvirker den enkelte lærers mulighet til å gjennomføre språkopplæring i klasserommet. For PP-rådgivere kan funnene vise at lydhørhet ovenfor den enkelte lærer og deres utfordringer gjør det lettere å møte dem der de er og støtte dem videre i arbeidet med språkopplæringen. Studien kan også indikere at noen skoler kan trenge støtte på å se muligheter til å gjennomføre mer strukturerte opplegg for begreps og språkopplæring i dagens klasserom. Studien er for liten til å kunne trekke noen generelle konklusjoner, men forhåpentligvis kan den være et bidrag til at skoler og PP-tjenester i framtiden får et noe økt fokus på morsmålet til barna og den strukturerte språkopplæringen.