| dc.description.abstract | Bakgrunn:
For å kunne lykkes med å forbedre norsk helsetjeneste i takt med den stadig raske utviklingen, behøver helsepersonell både oppdatert klinisk kunnskap og kunnskap om kvalitetsarbeid. Formålet med en slik kunnskap kan redusere en variasjon av hva som observeres og gjøre tjenestene bedre. Kvalitet handler ofte om verdier som er viktig for det enkelte menneske. Uansett hvilken kvalitetsforbedringsmetode som velges er det et sett med forutsetninger som skal til for at man lykkes. En lærende kultur må ligge til grunn. Felles for metoden som velges er målet om god kvalitet og kontinuerlig forbedring i helsetjenesten.
Hensikt:
Studien tar sikte på å belyse sykepleierens erfaring med kvalitetsarbeid. Ene seksjon er ISO sertifisert, den andre seksjonen er ikke ISO sertifisert.
Metode:
Studien har et kvalitativt design med en hermeneutisk tilnærming i analysen. Data er samlet inn gjennom individuelle intervjuer. Utvalget består av intensivsykepleiere (n=6).
Resultater:
Samtlige sykepleiere relaterte begrepet kvalitet med god pasientpleie og ivaretakelse av pårørende. Daglig bruk av sjekklister og prosedyrer bidro i sterk grad til god kvalitetsstyring og som viktige verktøy i seksjonen. Undersøkelsen avdekket at ingen av de intervjuede hadde meldt avvik siste året på grunn av frykten for å angi noen og heller ønsket å ta det ansikt til ansikt. Det var også ulike meninger om hva som er et avvik. Intensivsykepleierne ønsket mer kompetanse og kurs, men opplevde at det var lite tid og ressurser til å få gjennomført dette.
Konklusjon:
Kvalitet- og kvalitetsarbeid i helsetjenesten er i stor grad personavhengig. Selv om sertifisering er mye innført i dagens helsetjeneste, kan det stilles det spørsmål om sertifiseringens effekt av på kvalitet og kvalitetsarbeid. Resultatene fra de to seksjonene var tilnærmet sett like. Resultatet kan også tyde på at dersom en virksomhet skal dra nytte av å være ISO sertifisert så må dette forankres videre til alle ansatte i seksjonen og ikke bare følge en ledelsesstruktur. Evaluering av meldekultur og effekt av uønskede hendelser bør i større grad bidra til kontinuerlig læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten. | nb_NO |
