| dc.description.abstract | Hensikt: Oppgaven har til hensikt å belyse pårørendes erfaringer knyttet til organdonasjon etter hjernedød.
Metode: Det ble utført systematisk litteratursøk i to databaser. Dette ledet til åtte kvalitative artikler, disse ble analysert med utgangspunkt i Evans analysemodell.
Resultat: Pårørende opplevde sjokk og vantro knyttet til den brå døden, og hadde vansker med å forstå terminologien hjernedød. Spørsmålet om organdonasjon kom kort tid etter dødsbudskapet, dette medførte for flere manglende bearbeiding. Kjennskap til avdødes ønske erfarte de fleste som positivt, og donoravgjørelsen ble i stor grad tatt på bakgrunn av dette. Det var ulike erfaringer knyttet til helsepersonellet. Lite og mangelfull informasjon ledet til misnøye, mens ærlig og progressiv informasjon ledet til en bedret forståelse og høyere tilfredshet.
Konklusjon: Pårørende står ovenfor en svært kompleks situasjon. Dødsfallet medførte en krisereaksjon, og sykepleier må håndtere både de fysiske og psykiske symptomene. Donorspørsmålet opplevde pårørende utfordrende, og de hadde behov for ekstra emosjonell støtte. Valget ble tatt på bakgrunn av ulike faktorer, men god informasjon viste seg å være essensielt. Sykepleien handlet ikke om bestemte tiltak, men om å være til stede og stille seg til rådighet. | nb_NO |
