| dc.description.abstract | Bakgrunn: Døende pasienter med demens har komplekse behov, og palliativ pleie bør være tilgjengelig for denne pasientgruppen. Sykehjemmene får en stadig viktigere rolle i dette da antall dødsfall i sykehjem er økende (Haugen & Aas, 2016, s. 116). I 2013 var det i underkant av 80 000 mennesker med demens i Norge, der over 80 % av disse hadde langtidspleie på sykehjem. Disse tallene er forventet å øke drastisk med årene (Helsedirektoratet, 2017).
Hensikt: Hensikten er å utforske og tilegne kunnskap om sykepleiers erfaringer med å gi palliativ pleie til pasienter med demens på institusjon.
Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie, hvor åtte kvalitative studier er brukt for å besvare problemstillingen. Data er bearbeidet, kvalitetsbedømt, analysert og sentrale funn er avdekket.
Resultat: Sykepleieres generelle opplevelse er at det er vanskelig å møte pasientens komplekse behov. Det er behov for økt kompetanse og ressurser på sykehjem. Sykepleiere erfarer at pasienter ikke er tilstrekkelig symptomlindret og blir ofte overbehandlet, noe som er motstridende mot sykepleierens verdier. En god relasjon med både pasient og pårørende blir sett på som svært viktig, og kan forebygge overbehandling. Sykepleiere er svært emosjonelt engasjert i pasientene, og tar oppdraget svært ærefult, men får følelsen av å ikke strekke til.
Konklusjon: Sykepleiere opplever det som krevende, men samtidig givende og meningsfullt å gi palliativ pleie til pasienter med demens. Mangel på kompetanse og begrensede ressurser fører til uforsvarlig praksis. Begrensede ressurser i helsevesenet er noe som vil vedvare, derfor er det viktig å utnytte ressursene og finne gode måter å organisere den palliative pleien på. | nb_NO |
