| dc.description.abstract | Hensikt: Oppgavens hensikt er å belyse hvordan terminalt syke kreftpasienter opplever håp. Dette for å øke sykepleiers kunnskap rundt pasientens opplevelse av håp, på denne måten kan sykepleier bidra til å styrke pasientens håp i møte med døden.
Metode: Systematisk litteraturstudie.
Resultat: Håp ble opplevd som dynamisk, med endring i styrke og intensitet. Egen sinnstilstand og holdninger til håp kunne påvirke graden av håp. Nære relasjoner kunne både styrke og svekke håpet, men var likevel svært avgjørende for det å ha håp. Å leve dag for dag var nødvendig for å gjøre det beste ut av den resterende tiden. Håp opplevdes som essensielt for livet og det å leve, ved å finne meningen i livet ble håpløsheten holdt på avstand. Kvaliteten på den resterende tiden og håp om en kur stod sentralt. Mange håpte de ikke ville bli glemt.
Konklusjon: Håp kan oppleves ulikt fra pasient til pasient. Håp som essensielt for livet, håp om en kur, familie og venner stod helt sentralt. Sykepleieren må derfor se hver enkelt pasient, og dens behov. Selv om sykepleieren ikke alltid vet hva som skal sies eller gjøres, kan det være nok å være til stede for pasienten og gi trøst. | nb_NO |
