| dc.description.abstract | Mange av innvandrerne som kommer til Norge, kommer hit uten fullført utdanning. Noen har utdanning fra hjemlandet som ikke er relevant for å få arbeid i Norge. Flere velger derfor å ta videregående opplæring, og noen velger å ta den i ordinær skole sammen med ungdommer. Studien har hatt følgende problemstilling: «Hvordan opplever voksne minoritetsspråklige elever opplæringen i ordinær videregående skole?». Problemstillingen er videre avgrenset i tre forskningsspørsmål:
Målet med studien var å bidra til en dypere innsikt i voksne minoritetselevers utfordringer i det norske skolesystemet. Konteksten med ordinær opplæring sammen med ungdom var særlig interessant sett fra et voksnes læringsperspektiv. Studien kan ha nytteverdi for ansatte i voksenopplæringen, videregående skole, men også rådgivere i introduksjonsprogrammet, flyktningetjenesten, og andre som arbeider med opplæring og veiledning av innvandrerne.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Det ble gjennomført seks kvalitative intervjuer. Informantene var fra tre ulike videregående skoler i sørdelen av Trøndelag fylkeskommune, og kom opprinnelig fra to ulike verdensdeler, Afrika og Asia. Utvalget besto av 3 kvinner og 3 menn, alle i alderen mellom 21 og 43 år. De var alle på sitt andre år på ordinær videregående skole.
Funnene i studien viser at informantene opplever faglig utbytte av å delta i opplæring med ungdom. Ungdommen bidrar med gode spørsmål og nysgjerrighet som informantene har et læringsutbytte av. Samtidig opplever informantene språkutfordringer som bidrar til at både læringsprosessen er tyngre og en mangel på sosial tilhørighet. Sistnevnte er av større betydning for kvinnene enn mennene. Informantenes innvandrerbakgrunn bidrar til at det er mer enn bare fag og språk som må læres; Også kultur, samt det å ta ansvar for egen læring og lærestrategier som passer med den nye læringssituasjonen, må innarbeides. | nb_NO |
