Bruk av driftsregnskapet i norske industribedrifter - En kvantitativ studie av praksis og hvilke faktorer som påvirker bruken av driftsregnskapet
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2577651Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NTNU Handelshøyskolen [1759]
Sammendrag
Siden Relevance Lost-debatten på slutten av 1980-tallet har det blitt rettet kritikk mot tradisjonell økonomistyring, og som svar på debatten har ulike nye økonomiske styringsverktøy, som eksempelvis aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) og balansert målstyring (BSC) vokst frem (Bjørnenak, 2010b). Til tross for kritikken mot tradisjonell økonomistyring de siste 30 årene, inneholder undervisning på høyere nivå og lærebøker om økonomi likevel driftsregnskapet og tradisjonelle metoder. Tidligere internasjonal forskning (Badem et al., 2013; Marie et al., 2010; Sulaiman et al., 2005) viser også til at standardkostregnskapet blir brukt i stor grad blant industribedrifter. Formålet med denne studien ble dermed å kartlegge bruken av driftsregnskapet i norske industribedrifter. Dette ble undersøkt gjennom følgende problemstilling:
«I hvilken utstrekning brukes driftsregnskapet i norske industribedrifter, og hvilke faktorer påvirker bruken?»
Problemstillingen er analysert med bakgrunn i økonomiske lærebøker, Upper Echelon perspektivet og betingelsesteori. Studien baserer seg på primærdata fra 54 økonomisjefer i norske industribedrifter hvor data er innhentet ved bruk av spørreundersøkelse.
Resultatene fra undersøkelsen viser at driftsregnskapet blir brukt i stor grad av norske industribedrifter. Ved utforming av driftsregnskapet er standardkostregnskapet og bidragsmetoden de mest brukte metodene. Videre får ikke argumenter fra Relevance Lostdebatten støtte i denne studien, da resultatene blant annet viser reduksjon i antall produktvarianter, lav andel indirekte kostnader og bruk av tradisjonelle metoder.
Det ble gjennomført en regresjonsanalyse for å undersøke om moderne styringsverktøy, karakteristikker ved økonomisjef og betingelsesfaktorer påvirker bruken av driftsregnskapet. Resultat fra analysen viser en signifikant, positiv sammenheng mellom alder og bruk av driftsregnskapet. Analysen gav ikke støtte for sammenhenger mellom betingelsesfaktorer og bruk av driftsregnskapet. Samtidig indikerer analysen en signifikant, positiv sammenheng mellom bruk av moderne styringsverktøy og bruk av driftsregnskapet. Funnet indikerer dermed at tradisjonelle og moderne styringsverktøy utfyller hverandre, heller enn å stå i et motsetningsforhold. Funnet er svært interessant, ettersom Relevance Lost-debatten kritiserte driftsregnskapet for ikke å være relevant, samt at nyere styringsverktøy heller burde benyttes. -
Ever since the Relevance Lost-debate at the end of the 1980s, traditional management accounting has received much criticism. In response to that debate, several tools emerged, like activity-based costing (ABC) and the balanced scorecard (BSC) (Bjørnenak, 2010b). Despite the critique towards traditional management accounting in the last 30 years, higher education economics courses still focus on cost accounting and traditional methods. International research (Badem et al., 2013; Marie et al., 2010; Sulaiman et al., 2005) has previously shown standard costing being used to a large degree among manufacturers. Therefore, this thesis looks at the usage of cost accounting in the Norwegian manufacturing industry. The following research question examined this further:
“In what degree does the Norwegian manufacturing industry use cost accounting, and what factors affect the usage?”
The research question is analysed based on economic textbooks, the Upper Echelons perspective and contingency theory. This thesis uses primary data from 54 CFO’s in the Norwegian manufacturing industry, gathered with a survey.
The results from this survey show that Norwegian manufacturers extensively use cost accounting. In forming the cost accounting, the most used methods are standard costing and the contribution method. Furthermore, arguments from the Relevance Lost-debate is not supported by this study, as the results show, among other things, a reduction in product variance, a low share of indirect costs and a significant reliance on traditional methods.
A regression analysis was used to study the effect of modern management tools, characteristics by the CFO and contingency factors when applied to cost accounting. Regarding the correlation between the CFO’s characteristics and the use of cost accounting, the analysis suggests that the CFO’s age is a significant factor to explain the use of cost accounting. The analysis does not support the correlation between contingency factors and the use of cost accounting. At the same time, the analysis suggests a significant, positive correlation between the use of modern management tools and the use of cost accounting. Thereby, the findings indicate that traditional and modern tools complement each other rather than contradict each other. This result is very interesting, as the Relevance Lost-debate criticises cost accounting for not being relevant, and that newer management tools should be used.