| dc.description.abstract | Formålet med min studie var å få svar på hvilken nytte to foreldrepar har hatt av veiledning med Marte Meo-metoden. Med nytte, menes her hva som har skapt utvikling eller endring. Jeg ønsket å vite mer om eventuelt hva, hvordan og hvorfor de gjør annerledes etter veiledningen.
Min problemstilling for masteroppgaven var: «To foreldrepars nytte av Marte Meo-metoden for å bedre forelder–barn-samspill».
Bakgrunnen for studien er at jeg på oppdrag for barnevernet har veiledet foreldre i samspill med egne barn ved hjelp av Marte Meo-metoden. Det har fra barnevernets side vært fremmet bekymring knyttet til manglende positive kvaliteter i forelder–barn-samspillet. I studien har det vært viktig å løfte fram foreldrenes egne opplevelser og refleksjoner knyttet til veiledningen de har mottatt. Valg av forskningsmetode har derfor vært semistrukturert forskningsintervju.
Studien har sitt teoretiske grunnlag i Marte Meo-metoden, bestående av åtte prinsipper som grunnlag for kommunikasjon mellom voksne og barn. Jeg viser til teori som harmonerer med metoden, bl. a Hedenbro og Wirtberg (2002), og Hafstad og Øvreeide (1996, her i Schjelderup, Omre og Marthinsen, 2005). Det finnes minimalt med forskning på Marte Meo-metoden. Jeg viser i studien til Høivik (2015), som ikke kun studerte Marte Meo-metoden, men også videobasert foreldreveiledning i ulike former.
Jeg vil vise til teori som underbygger prinsippene i Marte Meo. Dette gjelder, empowerment og løsningsfokusert tilnærming (Lassen 2002), samt seks ulike roller terapeuten kan ha i veiledningen (McLeod, 1997, her i Lundby, 2003), forholdet mellom terapeut og rådsøker i lys av begrepene rådgivning og veiledning (Lassen, 2002; Tveiten, 2010; Vogt, 2016), samt Vygotskys teori om læring (Vygotsky, 1978; 2008).
Mine funn fra foreldreintervjuene drøftes med utgangspunkt i Marte Meo-prinsippene, samt i forhold til ovenfor nevnte teorier, som underbygger Marte Meo- metoden. Jeg fant at foreldrene har fått øket fokus på benevning av konkrete handlinger i samspillet med barna, og se barnas initiativ. De har ikke tatt inn prinsippene i sin dypere form, altså det indre, gjennom å benevne barnas følelser.
Sett i forhold til prinsippene i empowerment og løsningsfokusert tilnærming, fant jeg at foreldrene lærte nye ting, og la ny forståelse til det de kunne fra før. Dette kan ut fra empowerment og løsningsfokusert forståelse handle om å finne egne ressurser, og øke kompetansen hos den som søker råd. Det fokuseres på vekstfremmende tiltak, der foreldrene opplevde å bli bekreftet på at mye av det de gjorde var riktig.
I foreldrenes svar knyttet til rollene veileder kan ha, fant jeg at terapeuten gikk inn og ut av de forskjellige rollene som jeg har benyttet som fortolkningsramme. Foreldrenes svar og veileders kommentarer, kunne også passe til flere av rollene.
Knyttet til begrepene rådgivning og veiledning, beskrives Marte Meo-metoden som en veiledningsmetode, gjennom å være forebyggende og utviklende. Veileders rolle, i egenskap av å være terapeut, ligger nært rådgivning, og kan sees i sammenheng med at det i Marte Meo-veiledning også kan inngå elementer av råd. Begrepene rådgivning og veiledning, sett i sammenheng med Marte Meo-metoden, overlapper hverandre, og er vanskelige å definere. Tveiten (2010) hevder at rådgivning, kan være en del av en veiledningsprosess. Dette gjennom forståelse av at det i veiledningen, tilrettelegges for oppdagelse.
Vygotskys teori om læring, gjør det mulig å beskrive foreldrenes læring ut fra begrepet den nærmeste utviklingssone. Begrepet mediering, brukt om det å se seg selv på film i samspill med barnet, kan beskrive foreldrenes læring. Refleksjon over det man ser på video, vil være et medierende verktøy. | nb_NO |
