Inkludering og barn med særskilte behov - En diskursanalyse av Rammeplan for barnehagen (2017)

Abstract

Et viktig utdanningspolitisk mål i Norge er at alle barn skal få delta i inkluderende fellesskap i barnehagen. Denne oppgaven handler om inkludering knyttet til barn med særskilte behov – et komplekst og omdiskutert tema. I de siste tiår har det blitt reist debatt rundt barnehagens funksjon og hva som er formålet med den. Flere hevder at endringer som skjer i barnehagesektoren kan utfordre barnehagens muligheter til å fungere som inkluderingsarena. Formålet med denne studien er å gå nærmere inn på den politiske dimensjonen ved inkludering og se på hvordan det kommer til uttrykk i utdanningspolitikken, hvordan inkludering vektlegges, hva som vektlegges og hvilke føringer som gis. Her har jeg benyttet en kritisk diskursanalytisk tilnærming til temaet. Tekstmaterialet som undersøkes i masterprosjektet er ny Rammeplan for barnehagen som trådte i kraft høsten 2017. Dokumentet er valgt med bakgrunn i tanken om at de føringer som gis i Rammeplanen (2017) vil kunne ha betydning for hvordan inkludering gjennomføres i praksis. Hovedproblemstilling for oppgaven er: Hva karakteriserer diskursen om inkludering knyttet til barn med særskilte behov i Rammeplanen for barnehagen - innhold og oppgaver (2017)? Hovedfunn fra den kritisk diskursanalytiske tilnærmingen til Rammeplanen (2017) er at inkludering representeres på flere ulike måter, både ved at ulike representasjoner utfyller hverandre og ved at de delvis står i motsetning til hverandre. Det mest sentrale trekket ved diskursen om inkludering er knyttet til ideer om å danne et fellesskap og et samfunn der alle barn skal kunne delta. Hvordan og hvorfor dette skal arbeides med representeres gjennom ulike perspektiver. Her har jeg funnet at det argumenteres for inkluderingsprinsipper og arbeid med inkludering gjennom en barnesentrert diskurs og en diskurs om barn som fremtidige samfunnsdeltakere. Dette knyttes til ulike perspektiver på barnehagens formål og funksjon, samt til ulike og potensielt motstridende ideologier. Det trekkes også på en mangfoldsdiskurs i størst utstrekning representert gjennom kulturelt mangfold. Jeg har drøftet hvilke betydninger dette kan bringe med seg for barna og for barnehagens virke i sammenheng med inkludering. Alt i alt kan det karakteristiske ved diskursen om inkludering knyttet til barn med særskilte behov i Rammeplanen (2017) sies å være at den er motsetningsfull og kompleks, og ikke vektlegges gjennomgående i dokumentet. Det fremmes slik jeg forstår det både elementer som kan bidra til inkluderende prosesser og som kan motvirke dem.