| dc.description.abstract | Oppgaven søkte å besvare følgende problemstilling:
På hvilken måte kan samlokalisering av nødmeldesentraler påvirke utførelsen av
etatenes samfunnssikkerhetsfunksjoner?
Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilke påvirkninger samlokaliserte
nødmeldesentraler kan ha for samfunnssikkerheten, spesifikt etatenes utførelse av sine
samfunnssikkerhetsfunksjoner. Undersøkelsen er utført ved bruk av litteraturstudie og en
kvalitativ analyse. Det er utført seks intervjuer med operatører i de samlokaliserte
nødmeldesentralene i Drammen og Bodø.
Denne undersøkelsen har funnet at gjennom samlokalisering blir operatørene i
nødmeldesentralene kjent med hverandre og bygger både formelle og uformelle relasjoner.
Dette skjer gjennom små og store samhandlinger i deres hverdag, blant annet prat ved
kaffemaskina, formelle diskusjoner etter hendelser, tommel opp gjennom glassveggen, stikke
hodet innom for å spørre et spørsmål og å åpne dørene for å si fra om noe viktig ved en
hendelse. Dette bygger tillit til og kunnskap om hverandre, og påvirker arbeidet. Muligheter for
å benytte alle typer kommunikasjon, spesielt ansikt-til-ansikt, bidrar til å bygge disse
relasjonene. Dette påvirker igjen to sentrale oppgaver for nødmeldesentralene:
situasjonsforståelse og samarbeid.
Ut fra situasjonsforståelsen blir ressurser prioritert, sendt ut og koordinert, og samarbeid blir
etablert. Samlokalisering bidrar til forbedret situasjonsforståelse blant annet grunnet
ovennevnte relasjoner og kommunikasjon, fordi personene har bedre utgangspunkt for å utvikle
delte mentale modeller og har større kjennskap til rammebetingelsene som de må forholde seg
til, deriblant hverandres styrker og svakheter og arbeidsmetoder. Forbedret evne til å utvikle
delt situasjonsforståelse fører til at nødmeldesentralene kan utalarmere de riktige ressursene i
situasjoner hvor det ikke er intuitivt hvilke ressurser som må sendes ut. Flere og sterkere delte
mentale modeller kan også redusere tiden som må brukes for å forstå situasjonen, noe som igjen
kan føre til raskere identifisering og utalarmering av riktige ressurser. Responstiden kan dermed
forbedres.
Samarbeidet blir også påvirket positivt av relasjonene og økt tillit, i tillegg til at de ved å være
i nærheten av hverandre kan bli oppmerksomme på eksisterende utfordringer i samarbeidet.
Den økte situasjonsforståelsen gir også et bedre utgangspunkt for samarbeid, da det kan bli mer
effektivt som følge av en bedre og raskere utviklet delt situasjonsforståelse. Imidlertid vil
situasjonsforståelsen også avhenge av samvirke disse to er med andre ord gjensidige
avhengige variabler.
Samlokalisering trenger ikke nødvendigvis være nok i seg selv for å oppnå best mulig
påvirkning på delt situasjonsforståelse og samarbeid. De formelle rammene for samarbeidet vil
ha en påvirkning på i hvilken grad informasjon kan deles, og hvordan samarbeidet skal utføres,
og dermed også påvirke utvikling av delt situasjonsforståelse.
På et nødetatsnivå kan dette bety at nødetatene raskere har rett ressurs ute ved hendelsessted.
Dette kan i beste fall bidra til at liv og helse berges, og at alvorlige skader på liv, miljø og
materielle verdier avverges eller reduseres. Som fortalt av informantene i Drammen har også
samlokaliseringen der ført til at minst ett liv har blitt berget. Forbedret kommunikasjon og
relasjoner mellom etatene kan også bidra til raskere etablering av kriserespons ved
ekstraordinære hendelser, og at samarbeidet er mer effektivt.
På et overordnet samfunnssikkerhetsnivå kan dette dermed bety at den helhetlige
samfunnssikkerheten blir forbedret som følge av samlokaliseringen av nødmeldesentralene,
fordi de på en mer effektiv måte korrekt kan identifisere og respondere på hendelser.
Organisasjonen til de tre nødetatene vil i krisesituasjoner dermed kunne være bedre rustet til å
tåle store påkjenninger. | |
