Samlokaliserte nødmeldesentralers påvirkning på samfunnssikkerhet
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2577213Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Oppgaven søkte å besvare følgende problemstilling:
På hvilken måte kan samlokalisering av nødmeldesentraler påvirke utførelsen avetatenes samfunnssikkerhetsfunksjoner?
Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilke påvirkninger samlokalisertenødmeldesentraler kan ha for samfunnssikkerheten, spesifikt etatenes utførelse av sinesamfunnssikkerhetsfunksjoner. Undersøkelsen er utført ved bruk av litteraturstudie og enkvalitativ analyse. Det er utført seks intervjuer med operatører i de samlokalisertenødmeldesentralene i Drammen og Bodø.
Denne undersøkelsen har funnet at gjennom samlokalisering blir operatørene inødmeldesentralene kjent med hverandre og bygger både formelle og uformelle relasjoner.Dette skjer gjennom små og store samhandlinger i deres hverdag, blant annet prat vedkaffemaskina, formelle diskusjoner etter hendelser, tommel opp gjennom glassveggen, stikkehodet innom for å spørre et spørsmål og å åpne dørene for å si fra om noe viktig ved enhendelse. Dette bygger tillit til og kunnskap om hverandre, og påvirker arbeidet. Muligheter forå benytte alle typer kommunikasjon, spesielt ansikt-til-ansikt, bidrar til å bygge disserelasjonene. Dette påvirker igjen to sentrale oppgaver for nødmeldesentralene:situasjonsforståelse og samarbeid.
Ut fra situasjonsforståelsen blir ressurser prioritert, sendt ut og koordinert, og samarbeid bliretablert. Samlokalisering bidrar til forbedret situasjonsforståelse blant annet grunnetovennevnte relasjoner og kommunikasjon, fordi personene har bedre utgangspunkt for å utvikledelte mentale modeller og har større kjennskap til rammebetingelsene som de må forholde segtil, deriblant hverandres styrker og svakheter og arbeidsmetoder. Forbedret evne til å utvikledelt situasjonsforståelse fører til at nødmeldesentralene kan utalarmere de riktige ressursene isituasjoner hvor det ikke er intuitivt hvilke ressurser som må sendes ut. Flere og sterkere deltementale modeller kan også redusere tiden som må brukes for å forstå situasjonen, noe som igjenkan føre til raskere identifisering og utalarmering av riktige ressurser. Responstiden kan dermedforbedres.
Samarbeidet blir også påvirket positivt av relasjonene og økt tillit, i tillegg til at de ved å værei nærheten av hverandre kan bli oppmerksomme på eksisterende utfordringer i samarbeidet.Den økte situasjonsforståelsen gir også et bedre utgangspunkt for samarbeid, da det kan bli mereffektivt som følge av en bedre og raskere utviklet delt situasjonsforståelse. Imidlertid vilsituasjonsforståelsen også avhenge av samvirke disse to er med andre ord gjensidigeavhengige variabler.
Samlokalisering trenger ikke nødvendigvis være nok i seg selv for å oppnå best muligpåvirkning på delt situasjonsforståelse og samarbeid. De formelle rammene for samarbeidet vilha en påvirkning på i hvilken grad informasjon kan deles, og hvordan samarbeidet skal utføres,og dermed også påvirke utvikling av delt situasjonsforståelse.
På et nødetatsnivå kan dette bety at nødetatene raskere har rett ressurs ute ved hendelsessted.Dette kan i beste fall bidra til at liv og helse berges, og at alvorlige skader på liv, miljø ogmaterielle verdier avverges eller reduseres. Som fortalt av informantene i Drammen har ogsåsamlokaliseringen der ført til at minst ett liv har blitt berget. Forbedret kommunikasjon ogrelasjoner mellom etatene kan også bidra til raskere etablering av kriserespons vedekstraordinære hendelser, og at samarbeidet er mer effektivt.
På et overordnet samfunnssikkerhetsnivå kan dette dermed bety at den helhetligesamfunnssikkerheten blir forbedret som følge av samlokaliseringen av nødmeldesentralene,fordi de på en mer effektiv måte korrekt kan identifisere og respondere på hendelser.Organisasjonen til de tre nødetatene vil i krisesituasjoner dermed kunne være bedre rustet til åtåle store påkjenninger.