Resiliens blant barn med synsvansker i Tanzania

Abstract

Denne studien handler om barn med synsvansker i Tanzania og sentrale faktorer i deres hverdag. Formålet har vært å finne ut av hvilke utfordringer barna møter, og hvilke faktorer som virker beskyttende for at barnet skal komme ut av utfordrende situasjoner med et positivt utfall. Problemstillingen ble: Hvilket perspektiv har barn med synsvansker i Tanzania på egne risiko- og beskyttelsesfaktorer? For å finne ut av dette har jeg valgt å samle inn data på en kostskole for synshemmede i Tanzania. Feltarbeidet forgikk over fire uker, hvor jeg gjennomførte deltakende observasjoner og barneintervju med fem av elevene ved skolen i alderen 10-13 år. For å få et innblikk i barnas hverdag, valgte jeg observasjon i undervisning, etter skoletid og i helgene. Både barn og voksne på skolen var svært imøtekommende, og jeg ble fort inkludert i de daglige aktivitetene på skolen. Ved å benytte teorier om resiliens og datamaterialet fra feltarbeidet oppdaget jeg ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer blant barna på blindeskolen. Barnets savn til familien og hjemmet virket gjennomgående, i tillegg til utfordringen knyttet til lite tilgang til hjelpemidler og undervisningsmateriell. For å beskytte mot slike faktorer viste nettverkene rundt barnet og lærernes kompetanse seg være viktige. I tillegg virket de ulike aktivitetene barna fikk delta i og hvor de fikk opprettet relasjoner gjennom som sentrale. Min studie gir ikke noen funn som kan allmenn brukes, for det trenger ikke nødvendigvis å være slik at faktorer på denne skolen er relevant i andre sammenhenger. Allikevel er det mulig at enkelte kan sammenligne funn fra egne case og se ulike likheter. Slik kan min studie ha en forskningsmessig nytte.