| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne masteroppgaven er at barnehagen både skal ha en inkluderende og helsefremmende funksjon, hvor det skal legges til rette for fellesskap og rom for alle barn. Med rom menes fysiske, psykiske og sosiale rom. Studiens formål er å undersøke hvordan spesialpedagoger oppfatter hverdagen sin, og hvordan de jobber for å nå målet om barnehagen som en inkluderende og helsefremmende institusjon, ved å ivareta barn med særskilte behov.
Dette er en kvalitativ studie som ble gjennomført ved bruk av forskningsintervju. For å generere data ble det benyttet semistrukturerte intervju basert på en intervjuguide. Analyse av data ble vitenskapelig forankret i Constructed grounded theory. Utvalget bestod av fire spesialpedagoger ansatt i fire ulike barnehager i to kommuner.
Spesialpedagogene i denne studien vektlegger barnehagen som læringsarena, der det skoleforberedende fokuset er tydelig. De benytter seg av lek i det spesialpedagogiske arbeidet for å støtte barn med særskilte behov i en inkluderende praksis. Flere av spesialpedagogene forteller at prosjektet «Barn og Rom» har skapt motivasjon for å legge vekt på å ha innbydende rom i barnehagen som skal gi barn lekelyst. En utfordring med fokus på leken som metode for måloppnåelse og ferdighetstrening, vil føre til at barnets subjektivitet her-og-nå, og leken som fenomen kan risikere å miste mye av sin verdi. Spesialpedagogikken som fag handler i stor grad om å utøve skjønn, og dilemmaer som oppstår i arbeidet med inkludering er knyttet mot barns medvirkning i barnehagehverdagen. Helsefremming er ikke et begrep spesialpedagogene bruker like mye i arbeidet med barna, men heller mot barnehagen som arbeidsplass. Spesialpedagogene benytter seg i stor grad av små grupper for å skape inkluderende fellesskap i lek og aktiviteter, som paradoksalt nok kan føre til at barn med særskilte behov blir mindre synlige i fellesskapet. Det kommer også frem at de jobber mye en-til-en med barn med særlige behov, selv om de sier at de ønsker å sosialisere dem med øvrige barn i gruppen.
Spesialpedagogene opplever at de har en tilhørighet til barnehagen sin, men samtidig er jobben preget av ensomhet, og samarbeid og tid til kompetanseheving kan oppleves som utfordrende. Den spesialpedagogiske profesjonen er preget av en svak jurisdiksjon, og det foreligger heller ingen kompetansekrav til hvem som kan utføre den spesialpedagogiske hjelpen. | nb_NO |
