Pedagogisk ledelse i et håndverksperspektiv

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan utviklingsledelse drives i skolene i Aurskog-Høland kommune høsten 2017 – våren 2018. Problemstillingen er: har skolene i Aurskog-Høland kommune utviklet en strategi for å drive pedagogisk utviklingsledelse? Det teoretiske perspektivet tar utgangspunkt i Henry Mintzberg og hans Crafting Strategy (1987), Viviane Robinsons lederdimensjon i Elevsentrert skoleledelse (2015), ledelse av lærernes læring og utvikling, og den betydningen Michael Fullan i Ledelse som setter spor (2017) legger i en leders evne til å mestre innhold og prosess. Strategisk ledelse og utvikling ses på som en kontinuerlig, vedvarende håndverksmessig prosess. Og den bygger på viktige begreper som involvering, mottakelighet, sensitivitet for erfaring og evnen til å identifisere diskontinuitet. En leder må mestre dette og kjenne materialet sitt; dets styrker og svakheter for å kunne holde tak i gode prosesser. Metoden som ligger til grunn for arbeidet er kvalitativ. Det er gjennomført intervjuer med skoleledere og lærere. Skolene i Aurskog-Høland har vært i et veilednings- og utviklingsløp i samarbeid med nasjonalt veilederkorps. Dette er prosesser innenfor en kontekst og dermed en casestudie (Flyvbjerg, 2010) tett knyttet til skolelederes og læreres skolehverdag. Studiet kan gi et nyttig bidrag til forskningen, fordi det øker forståelsen for hvordan skoleutvikling foregår i praksis, og på hvilke nivåer den lederstyrte utviklingen kan være mest virksom og aktiv. Funnene er i hovedsak at strategisk utvikling er avhengig av et kontinuerlig prosessarbeid på alle nivåer i skolen. Men, det prosessuelle lederskapet må flyttes så nær klasserommet som mulig dersom det skal oppstå utvikling og endring. Å identifisere og håndtere diskontinuitet på en skole, ser ut til å være en utfordring. Dette kan bli lettere dersom skolelederne i større grad kan drive pedagogisk utviklingsarbeid i mindre grupper. Da kan de tilpasse utviklings- og læringsprosessene ut fra hva grupper av lærere trenger. Strategisk utvikling er prosessuelt arbeid som må gå over tid, lang tid, og som krever kontinuitet i alle ledd; fra leder, via lærer til klasserom og elev. Skal en strategi utgjøre fundamentet i en organisasjon, må den bli et felleseie. Først da bidrar den til å lede handlingen og oppfattelsen til organisasjonen.

Abstract: In this dissertation I have studied the use of development management in the municipality of Aurskog-Høland. My research question is: have the schools in Aurskog-Høland developed a strategy for pedagogical development management? The theoretical perspective of the dissertation takes Henry Mintzberg and his article, Crafting Strategy (1987), as a starting point. Strategic management and development is seen as a continuing, persistent and craft-like process. Furthermore, it builds on important concepts like involvement, receptivity, sensitivity to experience and the ability to identify discontinuity. A manager has to master this and know their material, its strengths and weaknesses, in order to keep a hold of good processes. The management of pedagogical development has also been examined in relation to Viviane Robinsons book Elevsentrert skoleledelse, (2015), thinking on the management of teacher’s learning and development, and the significance Michael Fullan in his book Ledelse som setter spor (2017) puts on managers ability to master content and process. The method of this dissertation is qualitative. It builds on interviews conducted with school managers as well as teachers. The schools of the municipality of Aurskog-Høland have been part of a process of guidance and development, in cooperation with “Nasjonalt veilederkorps”, a group of education councilors working for the central government. Given that this study analyses processes within a particular context, it is therefore a case-study (Flyvbjerg, 2010), closely connected to the everyday experience of teachers and school managers. This research contributes to the existing scholarship because it adds to the understanding of how schools develop in practice, and on what levels management can be most effective and active. The findings of this study is mainly that strategic development requires a continual work process at all levels of the school system. However, processual management must happen as close to the classroom as possible in order for development and change to occur. Identifying and handling discontinuity in a school seems to be a challenge. This problem can be mitigated if school managers to a greater extent run pedagogical development work in smaller groups. This allows for the development and learning processes to adapt to the needs of teachers. Strategic management is process-driven work that has to persistent, over long periods of time, and which demands continuity in all section of the organization: from the manager, via the teachers to the classroom and students. If a strategy is to be fundamental to an organization, it has to owned by everyone. Only then does it contribute to leading the action and perception of that organization.