| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven belyser læreres praksis med hensyn til bruk av muntlige korrektive tilbakemeldinger i andrespråksundervisningen. Målet er å undersøke om det finnes mønster i bruk av tilbakemeldinger, og om lærere følger opp hvordan kursdeltakere oppfatter tilbakemeldinger.
For å kunne samle inn datamaterial til analysen, intervjuet jeg fem norsklærere som jobber i voksenopplæringa, om deres praksis med å gi muntlige korrektive tilbakemeldinger i andrespråksundervisningen.
I analysen av intervjuene fant jeg at et gjennomgående trekk er at lærerne er støttende når de gir tilbakemeldinger i andrespråkundervisningen. Informantene foretrakk å kommentere når kursdeltakerne deres sa noe riktig og ga positive tilbakemeldinger på oppgavenivå eller på personlig nivå. Tilbakemeldinger på prosessnivå ble gitt sporadisk. De ble gitt i fellesskap når det angikk hele klassen, og individuelt hvis det angikk én eller noen få. Tilbakemeldinger ble noen ganger gitt «anonymt i fellesskap», som vil si at den eller de få det angikk, ikke ble nevnt ved navn eller på annen måte identifisert foran klassen. Som en mulig grunn konkluderte jeg med at lærerne prioriteter positive tilbakemeldinger fordi de er opptatt av å skape et trygt læringsmiljø hvor kursdeltakerne deres tør å bruke språket, tør å feile, samtidig som de lærer både å jobbe og å le med hverandre. | nb_NO |
