| dc.description.abstract | I møte med ungdom ønsker den profesjonelle hjelperen å bidra til vekst og utvikling hos den unge. Profesjonelle samtaler er utfordrende, både for ungdom og for hjelpere. Ungdom synes det er vanskelig å snakke om seg selv, og etterlyser ferdigheter knyttet til å sette ord på hvordan de har det (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, 2016). Når ungdom ikke setter ord på hvordan de har det, kan det medføre at hjelper føler seg inkompetent (Holmgren, 2006). Når ungdom ikke svarer på hjelperens spørsmål, må hjelperen evaluere seg selv fremfor å knytte problemet til den unge. Hva kan hjelperen gjøre annerledes? Disse utfordringene engasjerer meg, og gjennom rådgivningsstudiet og min jobb på barneverninstitusjon har jeg stadig blitt mer opptatt av hvordan vi som hjelpere kan møte denne utfordringen.
Utgangspunktet for denne studien var et samtaleverktøy som jeg utviklet med inspirasjon fra Q-metoden. Samtaleverktøyet besto av en matrise (Vedlegg E) og 26 utsagn (Vedlegg F). Utsagnene omhandlet temaene følelser, behov og opplevelse av sammenheng. Hensikten med studien var å samle kunnskap om hvordan en gruppe ungdommer opplevde å bruke dette samtaleverktøyet til å uttrykke seg om temaer som det potensielt kunne være vanskelig å snakke om.
Studien er en kvalitativ studie med utgangspunkt i et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Som datainnsamlingsmetode ble det gjennomført semi-strukturerte intervjuer med åtte ungdommer i alderen 15-16 år. I forkant av intervjuene sorterte ungdommene utsagnene i samtaleverktøyet, og denne sorteringen var utgangspunktet for de påfølgende intervjuene.
For å analysere datamaterialet ble det brukt en tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) hvor det fremkom tre sentrale funn. Funnene handlet om hvordan samtaleverktøyet kunne fungere som «en forberedelse til samtalen», hvordan det gjordet det «lettere å uttrykke seg», og hvordan det kunne gjøre det «lettere for den voksne å tilnærme seg, og å forstå oss». Funnene ble diskutert og tolket med utgangspunkt i den eksistensialistisk-humanistiske rådgivningstradisjon, med vekt på teori om livsmestring, narrativ terapi og eksternalisering, delpersonligheter fra psykosyntese, den profesjonelle samtalen, awareness og scaffolding.
I diskusjonen ble tre overordnede tema drøftet, hvor første temaet var «Fra ubevisst kunnskap til nye oppdagelser», som handlet om hvordan prosessen ved sortering kunne stimulere til å fremme bevissthet og nye oppdagelser om seg selv. Det andre tema var «Samtaleverktøyet som hjelp til å uttrykke nye oppdagelser», som handlet om hvordan verktøyet kunne fungere som støtte for ungdom i samtaler om vanskelige tema, og «Samtaleverktøyet som støttestruktur i samtaler om vanskelig tematikk», hvor det diskuteres hvordan samtaleverktøyet kunne være til hjelp både for den profesjonelle hjelperen og ungdommen i profesjonelle samtaler.
Studien viser hvordan samtaleverktøyet kan fremme økt innsikt og bevissthet hos den som sorterer utsagnene, og hvordan samtaleverktøyet kan fungere som en positiv forberedelse til samtaler om vanskelig tematikk. Videre viser studien hvordan ungdom selv mener verktøyet kan ha en nytteverdi i samtalen, fordi den gir dem hjelp til å sette ord på hvordan de har det.
Sentralt er også hvordan ungdom mener de kan dele sin sortering sammen med en voksen, og hvordan de mener dette kan være positivt for hjelperen fordi det gir hjelperen et utgangspunkt for å stille gode spørsmål og for å starte samtalen tilpasset den enkelte ungdom | nb_NO |
