| dc.description.abstract | Denne studien retter fokus mot hvordan det oppleves å være pårørende til en voksen med en tvang/OCD-lidelse. Formålet med denne studien er å sette søkelyset på hvordan de pårørendes situasjon bør bli opplyst mye bedre, med tanke på større forståelse for de pårørendes liv, og hva disse må leve med. Problemstillingen som blir belyst er følgende: «Hvordan oppleves det å være pårørende til en voksen med OCD?» For å besvare problemstillingen gjennomførte jeg tre intervjuer med tre pårørende som har erfaringer fra dette feltet. Med bakgrunn i analyse og tolkning av studien, viste det seg at de sosiale kostnadene for kontakt med familie og venner, kan regnes som stor, i perioder med sterk tvang. I mindre sterke perioder, kan denne kostnaden være mindre. Jeg delte videre funnene inn i tre kategorier. Den første kalte jeg «de pårørendes familiemedlemmer fikk utløst tvang på grunn av en livstruende sykdom/sterk ansvarsfølelse/alvorlig hendelse, i livene deres». Denne kategorien bygger på hvordan de lidende fikk utløst sin OCD-lidelse. Kategorien om at «det er vondt å for de pårørende å oppleve at et familiemedlem sliter med tvang», bygger på at de pårørende strekker seg for mye, og kan dermed bli medvirkende i tvangshandlingene. Den siste kategorien «hvorfor det er viktig med tidlig informasjon til de pårørende, og åpenhet rundt lidelsen», viser at informasjon er viktig for ikke å støtte opp om tvangslidelsen og hvordan man skal forholde seg til den. Analysearbeidet resulterte også i tre kategorier om ulikheter/forskjeller etter type lidelse. | nb_NO |
