| dc.description.abstract | «Jeg skjønte det ikke er riktig når barnehagen sa at noen barn begynner å snakke når de er fem år!»
Utsagnet er hentet fra en mor som deltok i denne studien som omhandler foreldres opplevelse av språkvansker hos barnet. Litteraturen viser at foreldres stressnivå øker når barna deres strever, og at de i varierende grad føler seg lyttet til eller ivaretatt av hjelpeapparatet. Flerspråklige foreldre opplever en tilleggsbelastning fordi språkvansker blir bortforklart med at barn som lærer flere språk, utvikler språk senere. Dette er opplevelser som blir bekreftet gjennom funn i denne studien.
Det er store forskjeller knyttet til profesjonelles kompetanse om språkvansker, logopedens rolle i behandling og i hvilken grad foreldre benyttes som en ressurs i intervensjonen av barnet, og det er bakgrunnen for den undersøkelsen som presenteres her. Vi er fire studenter som med litt ulike innfallsvinkler har skrevet hver vår oppgave knyttet til prosjektet Developmental Language Disorder. Et foreldreperspektiv. Dette prosjektet er inspirert av en ide utviklet i regi av forskernettverket COST Action IS1406: «Enhancing childeren`s oral language skills across Europe and Beyond – A collaboration focusing upon intervention for childeren with difficulties with learing their first language». Målet ved COST Action IS 1406 er å avdekke hvilke intervensjoner som benyttes på tvers av de europeiske landene og hvilke av disse som er evidens- baserte. Jeg ønsket i tillegg å se nærmere på de flerspråklige foreldrenes opplevelser.
I mitt prosjekt har jeg gjennom semi-strukturerte intervju snakket med tre foreldre om deres opplevelser. Intervjuene ble transkribert og kodet etter SDI-metoden, og utsagnene ble analysert etter FAAR-modellen (Patterson, 2002), som ble tilpasset vår studie.
Funnene i denne studien viser til at foreldre til barn med språkvansker opplever en stor grad av bekymring før barnet får hjelp og at dette for enkelte barn kan ta lang tid. Foreldrene kjenner på bekymringene lenge før barnehage og helsesøster, men bekymringen medfører ikke at tiltak blir satt i gang rundt barnet. Av den grunn blir heller ikke logoped koblet inn, muligens fordi fagfolk er usikre på hva vanskene skyldes. Erfaringene og opplevelsene som foreldrene har gitt oss innsyn i, håper jeg at kan bidra til at hjelpeapparatet rundt barn i større grad enn før verdsetter og benytter seg av foreldres kompetanse på eget barn. Studien kan også bidra til at praksis for behandling gjøres mer likt i Europa, både med tanke på foreldres intervensjon og de profesjonelles bidrag. | nb_NO |
