Developmental Language Disorder - Et foreldreperspektiv - Strategier for mestring på mikro- og mesonivå

Abstract

Tidlig innsats for barn med språkvansker er viktig for at de skal få økt sine språkferdigheter og sin språkforståelse. Dette kan i et lengre perspektiv forhindre at de senere i livet, som ungdommer og voksne, får akademiske og psykososiale vansker. Foreldre kan sammen med profesjonelle være viktige medspillere når det gjelder identifisering, tiltak og vurdering av vansken til barnet. Språkvansker hos barn kan påvirke familien organisatorisk og følelsesmessig, dette kan innebære at familien har behov for å foreta endringer slik at de opprettholder likevekt. Denne undersøkelsen prøver å finne svar på hva foreldrene ser på som ressurser og utfordringer i familien og i hjelpeapparatet med tanke på direkte hjelp til barnet og i forhold til at familien skal kunne opprettholde en tilfredsstillende likevekt. Oppgaven er inspirert av COST Action IS1406 (COST, 2018) og er en del av en større studie i Norge; en prosjektgruppe på fire studenter og to veiledere har utviklet felles intervjuguide og kategorier for analyse av data. Det er brukt en kvalitativ tilnærming med semistrukturert intervju som metode for innsamling av empiri og analysen er gjort ved stegvis induktivdeduktiv metode (Tjora, 2017). Mitt materiale er kommet frem ved intervju med fem foreldre til gutter på seks år med språkvansker. Kunnskap ble av foreldrene fremhevet som viktig på mange nivåer, det handlet om å forstå hvorfor barnet hadde språkvansker og hvordan de som foreldre kunne tilrettelegge for språkstimulering i familien. Videre hadde kunnskap betydning for at de kunne forklare omgivelsene om barnets vanske, og kunnskapen var viktig for å få til dialog med fagpersoner i støttesystemet. Kunnskap var en faktor som i tillegg til at foreldrene hadde et positivt syn på barnet, ga trygghet og styrket dem i foreldrerollen. I systemet så foreldrene på seg selv som pådrivere for sine barn. Foreldrene mente at fagpersonene som først møtte barna hadde for lite kunnskap om språkvansker hos barn, at det var for få tilgjengelige logopeder og at summen av dette førte til at utredninger tok lang tid. Enkeltpersoner i støttesystemet som fulgte opp avtaler, ga foreldrene kunnskap og tok barna på alvor ble av foreldrene sett på som en ressurs.

- Early efforts for children with language difficulties are important in order to increase their language skills and their understanding of languages. In a longer perspective, this can prevent them from getting academic and psychosocial difficulties later in life, when they become adolescents and adults. Parents, together with professionals, can be important fellow players in identifying, measures and assessing the child's difficulties. Language disorders in children can affect the family organizationally and emotionally, which may mean that the family needs to make changes so that they maintain balance. This survey tries to find answers to what the parents regard as resources and challenges in the family and in the auxiliary device in terms of direct help to the child and in relation to the family being able to maintain a satisfactory balance. The assignment is inspired by COST Action IS1406 (COST, 2018) and is part of a major study in Norway; A project group of four students and two supervisors have developed a common interview guide and categories for data analysis. A qualitative approach with semistructured interview has been used as a method for collecting empirical analysis, and the analysis is done by stepwise inductive-deduction method (Tjora, 2017). My material has emerged by interviewing five parents to six years old boys with language difficulties. Knowledge was emphasized by the parent`s as important at many levels: it was about understanding why the child had language difficulties and how parents could facilitate language stimulation in the family. Furthermore, knowledge was important for explaining the environment about the child's vanity, and knowledge was important for dialogue with professionals in the system. Knowledge was a factor that, in addition, that the parents had a positive view of the child, gave safety and strengthened them in parenting. In the system, the parents perceived themselves as impetus for their children. The parents felt that the professionals who first met the children had little knowledge of language difficulties in children, that there were too few available SLT`s and that the sum of this led to investigations taking a long time. Individuals in the system who followed up appointments, gave the parents knowledge and took the children seriously were considered by the parents as a resource.