| dc.description.abstract | I samtaler mellom logopeder og personer med afasi (elever) kan delaktigheten i interaksjonen være asymmetrisk i relativt stor grad. Dette masterprosjektet har som formål å finne ut hvordan logopeden bruker innramming og instruksjoner som språklige strategier, og hvordan disse kan støtte personen med afasi i interaksjonen.
For å finne svar på spørsmålene i problemstillingen er det gjort observasjoner av tre rehabiliteringssamtaler mellom logopeder og personer med afasi. I etterkant av samtalene er det også gjennomført intervjuer med logopedene. Observasjonene har blitt nedskrevet som feltnotater, og det har blitt gjort lydopptak av intervjuene. Lydopptakene har blitt transkribert, og datamaterialet har blitt analysert og belyst med relevant teori. Funnene fra analysen har blitt drøftet med symbolsk interaksjonisme som teoretisk perspektiv.
Funnene fra analysen viser at logopeden veksler mellom sosiorelasjonelle rammer og institusjonelle rammer i rehabiliteringssamtalen, disse innrammingene kan konkurrere med hverandre, men logopeden er i stor grad bevisst hvordan disse blir brukt. Dette er med på å støtte elevens deltakelse i interaksjonen. I samtalene er opptrer fire hovedkategorier av instruksjoner, de som kjennetegnes av korte og konkrete ytringer eller direktiver, de som kjennetegnes av å være formulert som spørsmål eller forespørsler, de som er formet som forklaringer og har elementer av innramming, og eksempler eller eksemplifisering. I tillegg følges ofte instruksjonene av en form for nonverbal støtte, som gester, blikk, og objekter eller symboler. Alle disse formene for instruksjoner viste seg å være støttende for elevens forståelse og deltakelse i interaksjonen. | nb_NO |
