| dc.description.abstract | Masteroppgaven belyser temaet lærerens meldeplikt i møte med barn som bekymrer. Tidligere empiri og teori viser at et stort antall barn blir utsatt for omsorgssvikt i sine nære relasjoner. Ved mistanke om at barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt er lærere pliktig til å melde bekymring til barnevernet. Det er forankret i § 15-3 i opplæringsloven (1998). Erkjennelsen av omsorgssvikt vekker følelsesmessige reaksjoner og stiller oss overfor faglige utfordringer. I 2016 stod skolen for kun 12 prosent av alle bekymringsmeldinger se til barnevernet (Statistisk sentralbyrå [SSB], 2016). Oppgaven har følgende problemstilling: Hva er det ved barn som vekker bekymring hos lærere, og hvilke faktorer kan hemme lærere i å melde bekymring til barnevernet? Det er brukt kvalitativ forskningsmetode. Problemstillingen er belyst i møte med tre lærere i grunnskolen. Det er gjennomført et gruppeintervju, hvor samtalen har vært konsentrert rundt tre fiktive caser. Casene illustrerer barn som i ulik grad viser vansker. Datamaterialet er et resultat av informantenes refleksjoner og fortolkninger, som videre er drøftet opp mot relevant teori og empiri.
Resultatet er i samsvar med gjeldende teori og empiri, samtidig som lærerne kaster lys over nye perspektiver på forskningstemaet. Lærerne uttrykker at det er indikasjoner som er lett observerbare som først vekker bekymring. Det er barn som ofte møter på skolen uten matpakke, i dårlig bekledning, og som bærer preg av mangelfull ivaretakelse av hygiene. Det er barn som har blåmerker som de ikke kan forklare, og som ikke er i sammenheng med dets alder. Andre indikasjoner som blir løftet frem er utagerende atferd, seksualisert atferd og barn som er redde og utrygge. I spørsmålet om hva som kan hemme meldeplikten, trekker lærerne frem bevistyngde som den mest sentrale faktoren. De forteller at mangel på konkrete bevis, og opplevelsen av å ikke ha godt nok grunnlag til å melde kan vanskeliggjøre meldeplikten. Det gjør at mange saker dras ut før det eventuelt blir meldt til barnevernet. Lærerne oppgir at mangel på tilstrekkelig kompetanse omsorgssvikt og vite hva en skal se etter i møte med barn kan være årsak til at det ikke blir meldt. Selv opplever de at kunnskap har kommet med erfaring i arbeidslivet. Andre årsaker som blir diskutert er tid til å følge opp og foreldresamarbeid. I sammenheng med tidligere empiri og teori kan det se ut til å være behov for å øke kompetanse i grunnutdanningen for faggrupper som er i møte med barn, met åpenhet om omsorgssvikt og senke terskelen for å melde saker til barnevernet. | nb_NO |
