| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke betydningen av ulike støtterelasjoner når det gjelder emosjonelle problemer og intensjonen om å slutte på videregående skole. Vår deltakelse i samarbeidsprosjektet mellom NTNU og Trøndelag fylkeskommune har gitt oss muligheten til å bruke et foreliggende kvantitativt og kvalitativt datamateriale. Dette materialet baserer seg på elevenes opplevelse av skolen i den sørlige delen av Trøndelag fylke. Det kvantitative datamaterialet er et bekvemmelighetsutvalg bestående av 13 videregående skoler. Ved å ta med elevene som deltok i spørreundersøkelsen i 2015 og 2017 ga oss et nettoutvalg på 1695 elever, og en svarprosent på 58 prosent. Det kvalitative datamaterialet består av 16 fokusgruppeintervju med 84 elever fra yrkesforberedende studieretninger. Ved å bruke et sekvensielt forklarende design har vi valgt å bruke det kvalitative materialet for å utdype de kvantitative funnene. For å besvare problemstillingen har vi gjennomført en rekke statistiske analyser som faktoranalyse, deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser. Vi har sett på forekomst, utvikling og forskjeller mellom kjønn og studieretning. Våre funn stemmer delvis overens med de empiriske sammenhengene vi forventet å finne etter å ha fordypet oss innenfor dette temaet. Regresjonsanalysene for hele utvalget viste at medelevstøtte, foreldrestøtte og lærerstøtte hadde betydning både for emosjonelle problemer og intensjon om å slutte på videregående begge år. De splittede regresjonsanalysene viste at betydningen for de ulike støtterelasjonene varierer for ulike elevgrupper. Noe overraskende var det at vennestøtte ikke hadde stor betydning for vårt utvalg. I tillegg var det betenkelig at lærerne økte emosjonelle problemer for guttene på yrkesfag 2015, og vennestøtten økte intensjonen om å slutte blant guttene på studiespesialisering 2015. Generelt for de ulike gruppene ser det ut til at det er sosial støtte fra medelever som har størst betydning for emosjonelle problemer og intensjon om å slutte begge år. De kvalitative sitatene samsvarer i stor grad med de kvantitative funnene, og flere ganger tillater disse en mer utdypende forklaring, enn dersom vi ikke hadde benyttet et sekvensielt forklarende design. | nb_NO |
