''Vi er jo barn, vi skal slippe å slite oss ut nå'' - Ungdoms erfaring med skolestress

Abstract

Temaet for denne studien er ungdoms erfaringer med skolestress. Den vektlegger å se skolestress i lys av elevers psykiske helse, da forskning viser at det er sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager (Sletten & Bakken, 2016). Formålet er å få innsikt i hvordan ungdommer erfarer skolestress og hva de ser som mulige løsninger for å dempe opplevd skolestress. Studiens problemstilling er som følger: Hva er ungdoms erfaringer med skolestress? For å besvare problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ metodisk tilnærming. Jeg har gjennomført to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med 13 ungdommer på 10.trinn. Deres erfaringer, slik det fremkommer i det empiriske materialet, er relatert til årsaker, virkninger og løsninger. Dette blir belyst og drøftet med utgangspunkt i tidligere forskning, lovverk, offentlige dokumenter, samt teori om stress, skolens målstruktur, selvbestemmelse og verdier. I tillegg blir Seiffge-Krenke (2012), Lozano, Valor-Segura og Lozano (2015) og begrepet ”human agency” (Bandura, 1997) inkludert i drøftingskapitlet for å fremheve flere sider ved viktige funn. Sentrale funn i studien viser at de erfarer et betydelig prestasjonspress, samtidig som det er en tendens til at det eksisterer en spenning mellom å være best og å gjøre sitt beste. Videre fremkommer det en spenning mellom skole og fritid fordi ungdommene også ønsker å ha tid til å leve ut ungdomstiden. Ungdommene erfarer skolestresset som alvorlig og negativt for kroppen, men viser at de har utviklet flere egne strategier for å håndtere det. De kritiserer lærerne for at de burde og kunne gjort mer, noe som viser en avhengighet til lærerne, og at de er svært viktig for å bistå dem i stresset. Dette funnet knyttes til lærernes handlingsrom og hvilke muligheter elevene mener kunne blitt utnyttet bedre. Studiens viktigste implikasjon utledes til å omhandle lærernes handlingsrom og skolens verdigrunnlag, og hvordan disse kan utvikles for å dempe elevenes opplevelse av skolestress. Avslutningsvis reises spørsmålet om den globaliserte skolepolitikken begrenser perspektivet til å hjelpe elevene til å tåle stresset, og om de må stå for kostnaden med egen psykisk helse i fremtiden.