Distributed and co-located computer supported collaboration in a learning and working environment

Abstract

Mobil veiledning er et pilotprosjekt ved NTNU som ble kjørt våren 2005 i fagene Operativsystemer( IT2202) og Programmering, videregående kurs (IT1104). Mobil veiledning innebærer at veiledning fra studentassistent foregår over internett i stedet for tradisjonell veiledning på datasal. I mobil veiledning sitter studenter og studentassistenter distribuert og kommuniserer via et videokonferansesystem som tilbyr overføring av lyd, bilde og applikasjonsdeling. Studentene kan dermed delta på veiledningen bare de har en datamaskin med nødvendig programvare installert, internettilgang (bredbånd), webkamera og headset. Bakgrunnen for pilotprosjektet var å teste ut mobil veiledning som arena for veiledning. Undersøkelsen har vist at studentene som har deltatt i pilotprosjektet synes mobil veiledning fungerer bra. Selv om ikke alle er av den oppfatning at det kan erstatte tradisjonell veiledning, så mener de fleste at det er et godt supplement til tradisjonell veiledning. Den største styrken ved mobil veiledning er den mobiliteten det tilbyr studentene. Det betyr at studentene kan få veiledning uavhengig av geografisk lokasjon, bare de har tilgang til internett. Den største ulempen med mobil veiledning er de utfordringer teknologien setter for kommunikasjon mellom deltakerne. Teknologien må læres for å brukes og studenten må ha tilgang på nødvendig utstyr. Erfaringer fra pilotprosjektet viser at teknologien ikke alltid fungerer slik den er ment å fungere. Pakketap i overføringen kan gi dårlig kvalitet på audio/video. Det er bare de mest motiverte studentene som har benyttet seg av mobil veiledning. Det viser seg at organiseringen har konsekvenser for oppslutningen. Utfordringen er å øke oppslutningen. Vi har foreslått flere tiltak. Noen av disse er bedret opplæring i mobil veiledning ved gjennomføring av workshop, og å øke nytteverdien ved å tilby mobil veiledning i flere fag. Mobil veiledning kan gi muligheter som ikke er mulig i en tradisjonell øvingstime. Bruk av privat kommunikasjon muliggjør flere samtidige samtaler i samme rom uten at de forstyrrer hverandre. Undersøkelsen viser også at bruk av privat kommunikasjon gjør studentene mindre nervøse for å benytte systemet til å stille faglige spørsmål til studentassistent. Samtidig ønsker studentene å få med seg spørsmål andre studenter stiller studentassistent. Vi tror derfor det kan være aktuelt å utvikle og gi brukerne opplæring i en egen etikette for hvordan en bør benytte mobil veiledning, slik at brukergruppen som helhet skal få mest mulig utbytte av mobil veiledning. Blant annet å bruke global kommunikasjon mot studentassistent, og tale hvis ikke skriftlig kommunikasjon er mest hensiktsmessig. I følge Moores prinsipper er de studentene som har valgt å delta på pilot prosjektet med i grupperingen innovators og early developers. Bøygen er å komme over grøfta til early majority der teknologien er akseptert av en stor del av den potensielle brukergruppen. Når teknologi har entret dette stadiet, vil utviklingen gå av seg selv, der nye studenter får informasjon og interesse for konseptet fra studenter som allerede benytter verktøyet. Målsetningen med pilotprosjektet er å oppnå Mantovanis konseptuelle modell av sosial kontekst og min hypotese er at forutsetningen for å vurdere pilotprosjektet mot Mantovanis modell er MTO perspektivet. I mobil veiledningsprosjektet var organiseringen mangelfull og som et resultat er det ikke forventet at artifaktet ble forplantet opp i strukturen og dermed heller ikke en del av den sosiale konteksten til enten studentene eller NTNU. Hypotesen om at organisering må endres for å utnytte det fulle potensialet av et nytt artifakt ble bekreftet gjennom Part Two.