Ensomhet blant ungdom - En kvantitativ studie om individuelle og klasserelaterte faktorers sammenheng med ensomhet

Abstract

Ensomhet har stor betydning for helse og livskvalitet. De senere årene har ensomhet fått økt oppmerksomhet her til lands. Formålet med denne studien er å undersøke hvilke individuelle og klasserelaterte faktorer som assosieres med opplevd ensomhet. Studiens problemstilling er som følger: Har emosjonelle og somatiske vansker, selvvurdering av kompetanse, selvverd, støtte fra medelever og lærere sammenheng med ensomhet, og har disse faktorene samme betydning for jenter og gutter? Problemstillingen er belyst ved bruk av kvantitativ metode. Mine data er hentet fra et bekvemmelighetsutvalg bestående av 13 videregående skoler i Sør-Trøndelag. I alt deltok 2529 elever i 1. videregående ved å besvare et elektronisk spørreskjema på senhøsten i 2015. Undersøkelsen bestod av spørsmål fra ulike validerte skalaer, samt at forskerne la til egne spørsmål. I denne studien benyttes en todelt sumskåre av ensomhetsspørsmål som avhengig variabel, mens de uavhengige dekker emosjonelle problemer, somatiske symptomer, selvvurdering av kompetanse, selvverd, støtte fra medelever og emosjonell så vel som instrumentell støtte fra lærer. Jeg har brukt logistisk regresjon med odds ratio (OR) og 95% konfidensintervall (CI). P-verdier < 0,05 ble ansett som signifikante. Resultatene viste til dels store likhetstrekk mellom jenter og gutter. For begge kjønn hadde emosjonelle problemer sterk sammenheng med ensomhet, selv om slike problemer hadde større betydning for jenter (OR 3,25) enn for gutter (OR 2,15). Støtte fra medelever hadde en negativ og sterk sammenheng med ensomhet, og sterkere for jenter (OR 0,28) enn for gutter (OR 0,36). Når det derimot gjelder selvverd, så det ut til at guttene var mer sårbare. Gutter med lavt selvverd hadde 32% høyere sannsynlighet for å rapportere ensomhet enn gutter med høyt selvverd. For jenter var det ingen signifikant assosiasjon mellom selvverd og ensomhet. De øvrige forklaringsvariablene var ikke assosiert med ensomhet i den multivariate analysen. Det som overrasket mest, er at både emosjonell og instrumentell lærerstøtte mistet sin forklaringskraft når det ble kontrollert for de andre variablene. Dette funnet indikerer at skolen fortsatt må legge stor vekt på å bygge positive og trygge klassemiljø der elever utvikler god sosial kompetanse og støtter hverandre, noe som kan virke forebyggende for elever med potensiell ensomhet. Støtte fra medelever være en beskyttelsesfaktor for ungdomspopulasjonens psykiske helse. Imidlertid må studien etterprøves i andre store og gjerne representative utvalg for å sikre generaliserbarheten.