Choosing and using texts in English A study of continuity and change in EFL teachers’ reasoning about their text practices

Abstract

Sammendrag:

Læreres refleksjoner omkring tekstpraksiser i engelskundervisningen

Hvilke tekster skal engelskelever lese? Hva er formålet med tekster i engelskundervisningen? Læreplanen fastslår at norske elever skal forholde seg til et bredt utvalg teksttyper på engelsk for å utvikle språkferdighet og tekstkompetanse. Videre fremhever forskere betydningen av et variert og autentisk tekstutvalg tilpasset elevers språklige nivå. Allikevel er det ofte et sprik mellom disse utrykte behovene og engelsklæreres valg og bruk av tekster i undervisningen.

Med dette utgangspunktet utforsker jeg ungdomslæreres refleksjoner omkring tekstvalg og tekstbruk i engelskundervisningen, et tema som så langt har fått lite oppmerksomhet. Avhandlingen undersøker fellestrekk ved lærernes forklaringer, eller deres diskursive praksiser relatert til temaet. For eksempel vektlegges konvensjonell og detaljert lesing og oversetting av læreboktekster samt det å kunne gjengi konkret innhold i tekster. Mens disse inngangene gjerne framstilles som naturlige og uunnværlige i engelskfaget blir kritiske og analytiske perspektiver eller behovet for autentiske tekster sjelden fremhevet.

Samtidig som lærere ofte nevner utfordringer knyttet til elevers forskjellige evner og behov, utrykker de også et ønske om å skape et faglig og sosialt inkluderende klasserom. Noe paradoksalt synes det som om faktorer slik som ulik motivasjon og språkferdighet ligger til grunn for læreres valg av kollektive prosesser som å «gå gjennom» den samme teksten i fellesskap eller en felles filmvisning. Det er dermed behov for å kaste et kritisk blikk på gjengse oppfatninger omkring valg og bruk av tekster i engelskundervisningen og hvordan læreres diskursive praksiser kan synes å fastholde disse.

Avhandlingen sammenstiller også lærernes forståelser knyttet til valg og bruk av tekster i engelskundervisningen med de som utrykkes i læreplaner fra 1939 til i dag. Sammenstillingen viser hvordan tidligere forståelser kan gjenfinnes i lærernes refleksjoner. Denne kritisk-historiske inngangen gir anledning for lærere og lærerutdannere til å vurdere egne praksiser i lys av sentrale utviklingstrekk i engelskfaget. For tiden foregår et arbeid med fornyelse av læreplaner («Fagfornyelsen») hvor kritisk bevissthet og dybdetenkning er nøkkelbegrep. I denne sammenheng er avhandling både aktuell og viktig.

Summary: Teachers Talking about Texts in English Teaching

What texts should learners of English read? What is their purpose in English instruction? The national curriculum requires that Norwegian learners be able to make sense of a wide variety of text types in English to build language skills and text awareness. Similarly, scholars have also advocated the use of varied and authentic texts adapted to pupils’ language abilities. Still, there is often disparity between these perceived needs and teachers’ choice and use of texts in the English language classroom.

Therefore, this thesis explores lower secondary English teachers’ reflections concerning text choice and use in their teaching, a topic that has so far received limited attention. It investigates common characteristics of teachers’ talk, or their discursive practices, concerning these issues, including an emphasis on conventional detailed reading and translation of textbook texts, as well as a focus on a basic understanding of content. While these approaches are often presented as natural and indispensable, critical or analytical perspectives as well as the need for authentic texts tend to be overlooked.

Additionally, there is a recurring concern for pupils’ mixed abilities, coupled with a wish to establish common ground in the classroom. Hence, to relieve classroom pressures caused, for instance, by unevenly distributed motivation or language skills, teachers often promote a collective “going through” of the same text or viewing of a film in the classroom. Such reasoning suggests there is a need to pay critical attention to commonly accepted understandings of text choice and use in the teaching of English, as well as how teachers’ discursive practices might sustain them.

The thesis also compares teachers’ notions of text choice and use with those in national curricula from 1939 to the present. The juxtaposition of these two types of material shows how past conceptions of the subject and its aims linger in teachers’ reflections. This critical-historical perspective could help teachers and teacher educators consider their practices in the context of important developments in the subject English. Given the ongoing “renewal” of subject curricula (“Fagfornyelsen”), which reinforces the need for critical awareness among adolescents, the focus of this thesis is both timely and essential.