Praksis-teori i fag og yrkesopplæringa - Det å være tett på elevene

Abstract

Denne masteravhandlingen er en del av studiet Master i fag- og yrkesdidaktikk ved NTNU, og bygger på en aksjon gjort i en Vg2 byggteknikk klasse skoleåret 2014/2015. Yrkesfagene er i endring, og under sterkt press både fra markedet og politiske aktører. Mange elever opplever de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som teoretiske og lite relevant for sine yrkesvalg, og næringslivet etterlyser manglene fagkompetanse hos nye lærlinger. Kritikken rettes først og fremst mot skolen som utdanningsaktør, og på bakgrunn av dette ønsker vi å utforske dette feltet nærmere. Innenfor yrkesopplæringen har begrepene praksis og teori, ofte blitt sett på som dualistiske begreper, hvor teori i skolen, ofte blir overordnet praksis. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan anvende praksis-teori i skolen, innenfor yrkesfaglig opplæring, muligheter og begrensninger? Oppgavens teoretiske forankring bygger på Donald Schön og Etienne Wenger. Schön har viet mye av sin forskning til det han kaller «The reflective practitioner». Og han skriver at det er gjennom handling og refleksjon, at yrkesutøveren utvikler sin kompetanse til et nærmere kunstnerisknivå. Wenger ser på læring som et fundamentalt sosialt fenomen, hvor læring knyttes opp mot den erfaring vi får gjennom deltagelse i verden, og at det å lære er en del av vår menneskelige natur. I tillegg har vi tatt inn annen teori der vi har funnet det formålstjenlig. Vi har valgt en kvalitativ metode til å besvare masteravhandlingens problemstilling, med hovedvekt på observasjon som datainnsamling. Vi har også anvendt intervjuer til data-innsamling, for å få frem informantenes subjektive opplevelse. Studiet viste at lærere som er «tett» på eleven lykkes bedre enn de som er «fjernt» fra eleven. Men samtidig så fant vi en del andre funn, elevene stilte seg positivt til den pedagogiske metoden vi brukte i aksjonen, Håndverks kvaliteten og motivasjonen var bedre når de bygde noe reelt, i motsetning til stasjonsmoduler, de lærte seg å reflektere, drøfte og vurdere kvalitet på eget arbeid. Vårt studie angående begrepet «praksis-teori» viser oss at vi er på riktig vei, men samtidig erfarer vi at det må utvikles videre. Et viktig spørsmål reiste seg under studiet: Hva er skolens og lærerens rolle i fag- og yrkesopplæringen?

This master thesis is part of the study: master of subject and vocational didactics at NTNU, it is based on an action carried out in a Vg2 construction class in the school year 2014/2015. Vocational studies are changing and are under pressure from both market forces and political actors. Many students experience the vocational studies as overly theoretical and of little relevance to their choice of vocation, and the private sector finds that the apprentices lack core skills. The criticism is primarily directed at the school as the provider of education, and based on this we intend to explore the field further. Within vocational training the terms practice and theory have often been considered dualistic in nature, with schools prioritising theory above practice. Based on this we have decided on the following problem statement: How can practice-theory within vocational training be used in schools, what are the possibilities and limitations? The theoretical basis for the assignment is Donald Schön and Etienne Wenger. Schön has dedicated much of his research to what he terms “The reflective practitioner”. He writes that it is through action and reflection that the vocational practitioner develops his competences to an almost artistic level. Wenger looks upon learning as a fundamentally social phenomenon, where learning is tied to the experiences we gather from participating in the world, and the act of learning is part of our human nature. In addition, we have made use of other theories where it has been deemed relevant. We have chosen a qualitative method for answering the problem statement of this master thesis, focussing mainly on observations as a way of gathering data. We have also made use of interviews as a means for learning the informants’ subjective experiences. The study shows that teachers who are “close” to their students have a greater success rate than teachers who are “distant”. But we also noticed several other findings: the students responded positively to the pedagogical methods applied in the action, the quality of the craft and the motivation were improved when the students built something real as opposed to models, they learned to reflect, discuss and evaluate the quality of their own work. Our study concerning the term “practice theory” shows that we are heading in the right direction, but at the same time it is apparent that it needs further development. An important question that arose is the role of the school and the teacher in vocational training.