| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er lærere på småskoletrinnet sine erfaringer med å bidra til å fremme god psykisk helse hos elevene, og hvordan lærere ser på sin egen rolle i forebygging og tilrettelegging av dette arbeidet i skolen.
Det teoretiske perspektivet som ligger til grunn i denne studien er sosiokulturelt syn på læring. Det handler om et læringsperspektiv som hevder at mennesker utvikler seg i et samspill med miljøet rundt. Gjennom å ta utgangspunkt i tilknytningsteori, settes relasjoner og relasjonens betydning for utvikling og læring inn i en større kontekst. Nyere forskning og teori på området er brukt for å belyse relasjoners betydning for barns evne til selvregulering, og hvordan dette påvirker faglig læring og sosial kompetanse.
Dette er en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet tre lærere i småskolen. Analysen av mine empiriske funn, viser at lærere kan gjøre en forskjell for elever som står i fare for å utvikle psykiske vansker. Forskningsdeltakerne er tydelige i sine budskap om betydningen av sin egen rolle i møte med elevene. For å belyse problemstillingen valgte jeg tre overordnede kategorier i empiri- og analysekapitlet: tilknytning, relasjonskompetanse og salutogent lederskap.
Tilknytning handler blant annet om evnen til å utvikle følelsesmessige bånd til andre personer. I analysen av datamaterialet fant jeg at forskningsdeltakerne fremhever trygghet, tilhørighet og mestring som avgjørende faktorer for læring, noe som er grunnleggende for å kunne utvikle følelsesmessige bånd til andre.
Relasjonen mellom lærer og elev er viktig for hvordan eleven opplever undervisningen, for trivsel og den atferden eleven viser på skolen. En lærer som har god relasjon til den enkelte elev, vil være i posisjon til eleven. Når lærer er i posisjon har læreren tilgang til eleven, har lett for å snakke med ham eller henne og samtidig stille krav.
Salutogent lederskap handler om å finne hva som påvirker de forutsetninger som gjør at elevgrupper og organisasjoner trives og fungerer. I et salutogent perspektiv søker en forklaringer til det som fungerer, og velger å se helheten mer enn detaljene. Modellen passer godt inn i skolens lederskap og psykisk helse. Læring er å skape en positiv endring. Jeg tenker at det er en modell som kan hjelpe skolen i forståelsen av en komplisert tilværelse.
Resultatene i denne studien synliggjør betydningen av kunnskap om tilknytningsteori og relasjonsorientert klasseledelse for å fremme god psykisk helse blant barn i tidlig småskolealder. Lærerne i studien er generelt opptatt av gode relasjoner med elevene. Videre synliggjør studien at vi voksne må starte med oss selv for å fremme livsmestring og god psykisk helse. Forskningsdeltakerne viser også at de er opptatt av å lære elevene om psykisk helse og at å leve det gode liv handler om å håndtere utfordringer og motgang i livet.
Skoledagene er fulle av muligheter for å utnytte øyeblikk og situasjoner som bygger relasjoner til elevene. Dette krever kunnskap og relasjonsbevisste lærere i skolen. Lærerne trenger et støttende system hvor både ledelse og skolesystemet må tilrettelegge for en åpenhetskultur hvor det er fokus på relasjonell kompetanse. | nb_NO |
