| dc.description.abstract | Denne oppgavens hensikt har vært å undersøke hvordan galskapsmotivet utvikler seg fra Amalie Skrams novelle «Bønn og anfektelse» fra 1886 til asylromanene Professor Hieronimus og På St. Jørgen fra 1895. Tekstene ble skrevet i to forskjellige deler av Skrams forfatterskap, slik at man kan forvente at novellen har en sterkere påvirkning fra naturalismen, mens asylromanene som er skrevet på 1890-tallet henter inspirasjon fra nyromantikk og modernistiske tendenser. Samtidig har tekstene likhetstrekk, både i fremstillingen av galskap og forholdet mellom de kvinnelige og mannlige hovedpersonene. Alle tekstene har også en biografisk referanse, men dette er ikke noe som vil vektlegges i denne oppgaven. Målet mitt har hovedsakelig vært å gi en komparativ analyse av novellen og asylromanene med vekt på fremstillingen av galskap og galskapsmotivets forbindelse til anfektelse og melankoli.
Teori og metodekapittelet mitt vil først og fremst ta for seg den tidligere forskningen på asylromanene. Disse analysene fokuserer på hysteriet og maktforholdet lege - pasient og mann - kvinne. Deretter er masteroppgaven delt inn i tre analysekapitler. Det første av disse tar for seg hvorfor tekstene har en uvanlig struktur. Novellen viser seg å ha en romanaktig struktur, mens romanen har en novelleaktig struktur. Det andre analysekapitlet tar utgangspunkt i framstillingen av galskap og anfektelse gjennom en sammenlikning av de mannlige og kvinnelige hovedpersonene i henholdsvis novellen og asylromanene. Det siste analysekapittelet har en mer idéhistorisk tilnærming til galskapsmotivet og trekker inn melankoli. Å knytte galskapsmotivet til melankoli, framfor hysteri, slik det har vært vanlig i tidligere Skram-forskning, er et av oppgavens bidrag til Skram-forskningen.
Mitt bidrag til Skram-forskningen er, i tillegg til å se hvordan galskapsmotivet har utviklet seg, å gi en analyse av novellen «Bønn og anfektelse». Dette gir et godt utgangspunkt for utviklingen av Skrams galskapsmotiv. Analysen har vist at anfektelsesmotivet også er til stede i asylromanene, men gjør seg gjeldende på en annen måte. Å se på melankoli som en del av det idéhistoriske, fremfor hysteriet, er et nytt bidrag. Kjønnskategorier blir analysert, sammenlignet og problematisert. Den sinnssyke asyllegen er en gjenganger, mens kvinnene blir forbundet med galskap. Dette viser Skrams varige engasjement for samtidens patriarkalske strukturer og konsekvensene av dem. | nb_NO |
