| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar sikte på å få kunnskap om tenåringsjenters opplevelser og tanker rundt kropp og representasjoner av kropp på bildedelingstjenesten Instagram. For at ungdom skal kunne dele og se andres innlegg på Instagram, må de utvikle en form for kunnskap hvor de kan lese, bruke og tolke disse innleggene på en forsvarlig måte. Dette kan kobles til begrepet mediekompetanse. I tillegg vil jeg i oppgaven komme inn på hva sosiale medier betyr for ungdoms psykiske helse gjennom begrepene identitet og selvoppfatning. På bakgrunn av dette har jeg utformet følgende problemstilling:
Hvilke refleksjoner har sju tenåringsjenter rundt kropp og representasjoner av kropp på Instagram?
For å kunne svare på problemstillingen, har jeg valgt kvalitativ forskningsmetode med fokus på semistrukturerte intervju, både individuelle intervjuer og et gruppeintervju. Intervjuene i prosjektet dannet utgangspunktet for utarbeidelsen av fire ulike hovedkategorier som blir presentert i funn- og analysedelen av oppgaven. Disse kategoriene er: (1) Identitetsarbeid på Instagram, (2) representasjoner av kropp på Instagram, (3) tilhørighet og (4) mediekompetanse på Instagram.
Funnene i undersøkelsen viser at jentenes opplevelser og refleksjoner rundt kropp og representasjoner av kropp på Instagram er subjektiv. Her kan flere forhold spille inn, men for meg kan det virke å basere seg på blant annet jentenes interesser, verdier og miljø. Å ha opparbeidet en form for mediekompetanse vil også være avgjørende for jentenes tanker rundt kropp på Instagram. De fleste av informantene i undersøkelse viser både forståelse og kunnskap knyttet til andres representasjoner av kropp på tjenesten.
En av konklusjonene i oppgaven er at ungdom behøver mer kunnskap om sammenhenger mellom ulike former for press og utfordringer som kan dukke opp i løpet av tenåringsfasen og i livet generelt, slik som for eksempel det å ha et negativt forhold til egen kropp og utseende. Det som blir viktig er å lære seg å mestre og å håndtere disse utfordringene på en fordelaktig måte. Ved stadig økende bruk av sosiale medier blant barn og unge må vi, slik jeg ser det, sette mer fokus på blant annet kritisk mediekompetanse i skolen. På den måten kan den oppvoksende generasjon bidra med på å påvirke sin egen psykiske helse i positiv retning. | nb_NO |
