| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven begir seg ut på en analyse av Niels Fredrik Dahls roman På vei til en venn. Romanen fikk strålende kritikker da den utkom i 2002, og vant Brageprisen i klassen skjønnlitteratur samme år. Likevel synes jeg resepsjonen overser et viktig aspekt ved romanen. Det som etter min mening er oversett er at dette er en bok som omhandler traumene etter et seksuelt overgrep. De ulike fortellertekniske og kompositoriske grepene Dahl tar for å få frem dette, er så gjennomtenkte og gjennomførte, at det ikke kan være en tilfeldighet. I teoridelen av denne oppgaven viser jeg hva som kjennetegner traumer og traumatiske opplevelser, samt peker på ulike måter disse kan komme til uttrykk på. Dette gjøres blant annet gjennom narratologiske begrep.
Seksuelle overgrep og traumene etter dette er ofte tabubelagt og skyldbetynget, og har dermed vært vanskelig å snakke om. I tillegg oppleves ofte traumer som så grusomme at det er vanskelig å sette ord på dem. Litteraturen har en særegen rolle når det gjelder å skrive frem det usigelige og nettopp dette klarer Dahl å gjøre i romanen. Uten å eksplisitt skrive at hovedpersonen, Vilgot, ble utsatt for et seksuelt overgrep som barn, skjønner leseren det gjennom for eksempel intertekstuelle referanser og andre bilder på overgrepssituasjonen. Dahl bruker heller aldri traumebegrepet i romanen, men det gjenstår liten tvil om at det er traumer etter overgrepet Vilgot sliter med. Dette kommer blant annet frem gjennom romanenes repetitive og anaforiske stil. Analysedelen av oppgaven gjør en grundig gjennomgang av traumenes uttrykksmåter og understreker også at traumer ofte viser seg som en forsinket reaksjon. | nb_NO |
