Nye begynnelser i pedagogikken: Hannah Arendt, utdanning og kunnskapssyn i vår tid

Abstract

This project examines how Hannah Arendt's (1906-1975) thinking about education can be important to understand aspects of what is happening in Norwegian education policy today. The question that is particularly highlighted is whether our education and our view of knowledge, as it appears in two educational policy texts, takes care of the possibilities referred to as «new beginnings in pedagogy». The two texts are the Official Norwegian Report (2015: 8) The School of the Future and the White Paper 28 (2016) Subjects- Specialisation-Understanding. A Renewal of the Knowledge Promotion. The dissertation examines how the three core concepts «competence», «critical thinking» and «deep learning», are defined and justified in these texts, in view of Arendt's concepts of action, thinking, judgment and will. The concept «new beginnings in pedagogy» comes from Hannah Arendt. The term refers to the capacity to act spontaneously, in new and unexpected ways, and to create one's own perspective. As I interpret the two texts, on the basis of Arendt's concepts, today’s education system and view of knowledge does not preserve the opportunities that lie in new beginnings in pedagogy. Education reforms have emphasized increasing students' learning outcomes as a way to prepare the next generation for the future. But by acting that way, we cover up the unpleasant fact that we simply do not know what the future will be, and that we always will lead the children into an unknown world. She is concerned that we deprive the students of their desire and courage to create a different world and future, if we structure education according to the future. How the students can create new beginnings and their own perspective, is explained and elaborated in the dissertation. I demonstrate how maintaining a multifaceted view of knowledge, i.e. a balance between the forms of knowledge in work, production and action, is important for opening up the opportunities for the new generation's own initiatives. I also argue that facilitating thinking, judgment and will can provide opportunities for practicing political thinking in the classroom, which enables students to prepare to participate in the public world with their own voice.

Sammendrag Dette prosjektet undersøker hvordan Hannah Arendts (1906-1975) tenkning om pedagogikk kan ha betydning for å forstå aspekter ved det som skjer i norsk utdanningspolitikk i dag. Det spørsmålet som særlig belyses er hvorvidt vår tids utdanning og vår tids kunnskapssyn, slik det foreligger i to utdanningspolitiske tekster, tar vare på de mulighetene som betegnes som «nye begynnelser i pedagogikken». De to tekstene er den offentlige utredningen NOU 2015:8 Fremtidens skole og stortingsmelding 28 (2016) Fag- Fordypning-Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Avhandlingen undersøker hvordan de tre kjernebegrepene «dybdelæring», «kompetanse» og «kritisk tenkning» er definert og begrunnet, ved å ta utgangspunkt i Arendts begreper om handling, tenkning, dømmekraft og vilje. Forestillingen om «nye begynnelser i pedagogikken» kommer fra Hannah Arendt. Begrepet viser til kapasiteten til å handle spontant, uventet og nytt, og det å kunne forme sitt eget perspektiv. Slik jeg tolker de to tekstene, med utgangspunkt i Arendt, tar man ikke vare på mulighetene som ligger i nye begynnelser i pedagogikken i vår tids utdanning og vårt kunnskapssyn i dag. Utdanningsreformene har vektlagt å øke elevenes læringsutbytte som en måte å forberede den neste generasjonen for fremtiden. Men ved å handle på den måten dekker vi over det ubehagelige fakta at vi rett og slett ikke vet hva fremtiden vil bringe, og at vi alltid vil lede barna inn i en ukjent verden. Hun er opptatt av at vi fratar elevene deres lyst og mot til å frembringe en annerledes verden og fremtid om vi strukturerer utdanningen i henhold til fremtiden. Hvordan det skal tilrettelegges for elevenes utforming av nye begynnelser og eget perspektiv, forklares og utdypes i avhandlingen. Jeg viser hvordan det å opprettholde et mangefasettert kunnskapssyn, det vil si en balanse mellom kunnskapsformene i arbeidet, produksjonen og handlingen, er viktig for å åpne mulighetene for den nye generasjonens initiativer. Jeg argumenterer også for at det å legge til rette for tenkning, dømmekraft og vilje kan bidra med muligheter for å praktisere politisk tenkning i klasserommet, noe som gjør at elevene kan forberede seg på å ta del i den offentlige verden med sin egen stemme.