Secular trends and individual changes in blood pressure in the HUNT study; the role of body mass index and physical activity
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2565346Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Background: Cardiovascular disease (CVD) is the major contributor to global disease burden. Blood pressure (BP) is a predominant risk factor for CVD, and reduction in BP could reduce the disease burden. Body mass index (BMI) is known to be a major risk factor for hypertension, while physical activity (PA) has shown to reduce BP and risk of hypertension. However, the role of these factors in secular BP trends and individual BP change is less known.
Methods: We used data from three cross sectional waves of the HUNT study in Norway. We examined secular BP trends and individual BP change between different BMI categories, PA categories and a combination variable combining PA and BMI. BMI was classified as BMI low (≤24.99 kg/m2 ) and BMI high (BMI ≥25 kg/m2 ). Based on PA questions we created a summary score that was dichotomized into “low activity” and “high activity”. Age and sex specific means were calculated to examine secular trends, and stratified by BMI and PA. Linear regression was used to estimate differences between BMI and PA groups in individual BP change for people participating in two surveys.
Results: Age and sex specific mean DBP decreased through all surveys. SBP did not decline between HUNT1 and 2, but decreased between HUNT2 and 3. Trends in DBP and SBP between BMI and PA groups were largely similar. However, values for BMI ≤24.99 kg/m2 were shifted downward compared to BMI ≥25 kg/m2 . This downward shift was not as evident between high/low PA, although some age groups with high PA had lower values. Having BMI ≤24.99 kg/m2 was associated with lower DBP and SBP whereas the effect of PA was small. Individual BP change showed largest decline or less increase in the combination-groups with BMI ≥25 kg/m2 , irrespective of which PA group this category were combined with. For instance, DBP for men in low PA/low BMI group declined 3.10 mmHg (2.39, 3.80) less than men in low PA/high BMI group between HUNT1 and HUNT3.
Conclusion: This study showed an overall secular decline in both DBP and SBP. BMI had a stronger association than PA in population means and individual adjusted means. This supports current knowledge, and underlines the importance of reducing BMI in a population to lower BP and reduce disease burden. Bakgrunn: Kardiovaskulær sykdom (KVD) en av hovedårsakene til den globale sykdomsbyrden. Blodtrykk (BT) er en predominant risikofaktor for KVD, og reduksjon i BT kan redusere denne byrden. Kroppsmasseindeks (KMI) er en sentral risikofaktor for hypertensjon, mens fysisk aktivitet (FA) har vist seg å kunne redusere risiko for hypertensjon. Men det er mindre kjent hvordan disse faktorene påvirker sekulære BT-trender og individuelle endringer i BT.
Metode: Vi brukte data fra tre helseundersøkelser (HUNT1, 2 og 3) i Nord Trøndelag. Vi undersøkte sekulære BTtrender og individuelle endringer i BT mellom ulike kategorier av BMI, FA og en kombinasjonsvariabel som kombinerte FA og BMI. BMI-kategoriene ble definert som lav BMI (≤24.99 kg/m2 ) og høy BMI (≥25 kg/m2 ). Basert på spørsmål om FA laget vi en sumeringsscore som ble dikotomisert til “lav aktivitet” og “høy aktivitet”. Aldersog kjønnsspesifikke gjennomsnitt ble kalkulert for å se på sekulære trender, stratifisert på BMI og FA. Lineær regresjon ble brukt for å estimere forskjeller mellom BMI- og FA-grupper i individuelle BT-forandringer for personer som deltok i to undersøkelser.
Resultat: Alders- og kjønnsspesifikk gjennomsnittlig DBT sank jevnt i alle undersøkelsene. SBT falt ikke mellom HUNT1 og 2, men falt mellom HUNT2 og 3. Trender i DBT og SBT mellom ulike BMI og FA-grupper var forholdsvis like, men verdiene for de med BMI ≤24.99 kg/m2 lå jevnt over lavere sammenlignet med BMI ≥25 kg/m2 . Denne tendensen var ikke like tydelig mellom høy/lav FA, selv om noen aldersgrupper med høy PA hadde lavere verdier. Å ha BMI ≤24.99 kg/m2 var assosiert med lavere DBT og SBT, mens effekten av FA var liten. Kombinasjonsgruppene med BMI ≥25 kg/m2 hadde den største nedgangen eller minste økningen i BT, uavhengig av hvilken FA-gruppe denne kategorien ble kombinert med. F.eks. falt DBT for menn i gruppen lav FA/lav KMI 3.10 mmHg (2.39, 3.80) mindre enn menn i grippen lav FA/høy KMI mellom HUNT1 og HUNT3.
Konklusjon: Denne studien viste en nedadgående sekulær trend i DBP og SBP. BMI hadde en sterker ammenheng enn FA både på sekulære trender og individuelle gjennomsnitt. Dette støtter nåværende kunnskap, og understreker viktigheten av å redusere BMI i en populasjon for å senke BT og redusere sykdomsbyrden.