| dc.description.abstract | Dette kvalitative masterprosjektet handler om språkkartlegging av nyankomne elever i videregående opplæring i Norge. Oppgaven tar utgangspunkt i tre i intervjuer med ansatte, som på ulikt vis er tilknytta kartleggingsprakisen ved én videregående skole. Kartlegging er ved denne skolen knytta til vurdering av nyankomne elevers behov for særskilt språkopplæring. Hvorvidt elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær undervisning vurderes på grunnlag av kartleggingsverktøyet “Kartleggeren” (Fagbokforlaget, 2015), og tilbudet som innebærer særskilt opplæring i norsk organiseres i et innføringstilbud.
Høsten 2016 nekter ei gruppe nyankomne elever å delta i skolens årlige kartlegging i norsk. Nekten kan sees som en konkret og eksplisitt demonstrasjon av motstand, men informantenes refleksjoner rundt hvorfor hendelsen oppstår går langt utover rent språklige aspekter ved kartlegging. Deres tilnærminger til minoritetsspråklige elevers skolehverdag generelt, og utfordringer ved kartlegging spesielt, spenner seg fra individuelle faktorer til forhold på systemnivå. Disse uttalelsene blir diskutert i lys av både språklige og etiske aspekter ved kartlegging.
Jeg har som mål å 1) forstå elevenes motstand mot skolens praktisering av kartlegging, i tillegg til å 2) forstå hvorfor informantene tenker og handler som de gjør når kartlegging byr på utfordringer. Samtidig som informantenes tilnærminger til kartlegging og opplæring varierer, kan de fleste drøftes med referanse til forskere som diskuterer kartleggingsprøvers mål, faktiske bruk, og potensielle konsekvenser. Målet er ikke å utforske og diskutere validiteten til eller innholdet i det aktuelle kartleggingsverktøyet.
Studien belyser praksisen ved en skole hvor de administrative fordelene ved språkkartlegging er viktigere enn de pedagogiske, formative og etiske sidene ved arbeidet. Uavhengig av årsakene ser skolens praktisering av kartlegging og opplæring ut til å skape usikkerhet, og opplevelsen av å bli undervurdert, stigmatisert og holdt tilbake i sine skoleløp, for individene det gjelder. Utfordringene som møter nyankomne elever og ansatte i videregående opplæring i forbindelse med språkkartlegging, tar på denne måten utgangspunkt i og fokuserer på ett empirisk tilfelle. Men informantenes erfaringer brukes også til å diskutere hvorvidt tilpassa opplæring, språklig mangfold og inkludering er realiteter ved det norske opplæringssystemet som helhet. | nb_NO |
