| dc.description.abstract | Innen 2019 skal utrullingen av AMS-målere til norske hjem være ferdigstilt. De smarte målerene sender detaljert informasjon om husholdningenes energi- og effektforbruk til nettselskapene. Dette muliggjør innføringen av en nettleiemodell hvor også effekt prises. NVE har annonsert at en effektbasert nettleie vil innføres i starten av 2021. Den nye effekttariffen skal fungere som et insentiv til reduksjon av effekttopper på forbrukersiden.
Selskapet Sikom, en norsk leverandør av smarthusløsninger, ønsker å utvikle et system som re- duserer effekttopper for å imøtekomme de nye tariffene. Som et bidrag til prosjektet er det i denne oppgaven utviklet en algoritme for automatisk effektkontroll i bolig. Effekttopper redu- seres ved å skru av varmtvannsbereder og varmelaster i prioritert rekkefølge. Algoritmen har blitt implementert i kontrolleren LM4, som en del av et digitalt styringssystem, hovedsaklig ba- sert på grensesnittene KNX og MBUS. Styringssystemet har blitt installert i smarthuslaboratoriet på NTNU Gløshaugen, som er utformet lik en leilighet med kjøkken/stue, gang og bad. Et fiktivt forbruksscenario er utviklet og brukt som basis for å teste algoritmens funksjonalitet. Hensikten har vært å vurdere nytteverdi for forbrukeren opp mot eventuell reduksjon i komfort.
Basert på simuleringer i smarthuslaboratoriet der ulike effektgrenser har blitt testet, kan følgen- de resultater trekkes frem:
Reduksjonspotensialetforeffekttopererlikdentotaleeffektentildefleksiblelastene,som i smarthuset førte til en reduksjon på 30 til 46 % for alle simuleringene.
Algoritmen antas å ikke gi store konsekvenser for komforten så lenge effektgrensen ikke settes for lavt. Det er knyttet mye usikkerhet til resultatene, så testing hos pilotkunder bør gjennomføres for å få et større resultatgrunnlag med forskjellige effektprofiler, og tilbake- melding på opplevd komfort fra forbrukerene.
Kortvarige topper algoritmen ikke klarer å kutte, som følge av høy ikke-fleksibel belast- ning, ser ikke ut til å gi merkbare utslag på nettleien.
Tariffmodellenabonnerteffektførtetilenreduksjonpåover30%fordetestedeeffektgren- sene. Time-of-use og dagens tariff ga liten endring i den beregnede nettleien. | |
