«Det er vi litt vage på» - Hvilken plass har flerspråklige barns morsmål i Trondheim kommune og i to utvalgte barnehager?

Abstract

Innvandringen til Norge har økt kraftig de siste 10 årene, og antallet flerspråklige barn i barnehager femdoblet seg mellom 2000 og 2016. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det at «barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål» (2011, s.19). Hensikten med denne masteroppgaven er å se hvilken plass flerspråklige barns morsmål har i Trondheim kommune, og deretter undersøke om to barnehager i Trondheim kommune stimulerer flerspråklige barns morsmål. Trondheim kommune tar i bruk tre plandokumenter når de skal legge føringer for barnehagene i kommunen: Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, Barnehageloven og strategidokumentet «Språkfellesskap: Mangfold og likeverd». To av disse tre plandokumentene er vage når det kommer til flerspråklige barns morsmål, og dette kan være problematisk når Trondheim kommune skal lage føringer for barnehagene. De ansatte i barnehagene sier selv at de ikke stimulerer morsmålet til de flerspråklige barna, det ser de på som foreldrenes ansvar. De fokuserer på å ha et positivt språkmiljø, hvor de flerspråklige barna kan bruke morsmålet sitt hvis det er ønskelig. Likevel er det ikke ofte de flerspråklige barna bruker det, da de oppfatter barnehagen som norsk. Et av hovedfunnene i oppgaven bygger i hovedsak opp under påstanden til de ansatte. I en av barnehagene var det veldig lite morsmålsstimulering, og en av de flerspråklige ansatte mente at fokuset i barnehagen var ensidig på norsk. I den andre barnehagen var det litt mer morsmålsstimulering, men fortsatt ganske lite.

Immigration to Norway has increased over the last 10 years, and the number of multilingual children in kindergartens has (doubled) between 2000 and 2016. The framework plan for kindergartens states that "the kindergarten must encourage multilingual children to use their mother tongue". The purpose of this master thesis is to see which place multilingual children's mother tongue has in the municipality of Trondheim, and then see if two kindergartens in the municipality stimulate the multilingual children’s mother tongue. Trondheim uses three documents to set up guidelines for the kindergarten in the municipality: The framework plan for kindergartens, Barnehageloven and the strategy document Språkfellesskap: «Mangfold og likeverd». Two of these three documents are vague when it comes to multilingual children's mother tongue, and this may be problematic when the municipality of Trondheim creates guidelines for kindergartens. The employees in the kindergartens say that they do not stimulate multilingual children’s mother tongue, they regard it as the parents' responsibility. They focus on having a positive language environment, where the multilingual children can use their native language if desired. Nevertheless, it is not often they use their mother tongue as they perceive the kindergarten as Norwegian. One of the main findings in the assignment shows that the employees are mostly right. In one of the kindergartens there were very little mother tongue stimulation, and one of the multilingual employees said that there was a one-sided focus on Norwegian. In the other kindergarten there was a bit more mother tongue stimulation, but it still wasn’t that much.