Minoritetsspråklighet og språkvansker - En teoretisk studie om minoritetsspråklige elever, spesifikke språkvansker og komplikasjoner for utredning

Abstract

Minoritetsspråklighet, spesifikke språkvansker og utredning har vært fokuset for denne studien. Forskning har vist at det knyttes visse utfordringer til utredning av minoritetsspråklige elever, noe som blant annet har ført til skjevfordelt representasjon av minoritetsspråklige elever i spesialundervisning. Samtidig viser spesifikke språkvansker seg å være en intrikat diagnose. Dette ble utgangspunkt for denne studien, og dermed ble problemstillingen: Hvilke aspekter ved spesifikke språkvansker og minoritetsspråklighet viser seg som utfordrende i utredningsarbeidet, og på hvilken måte burde skolen legge til rette for en mest hensiktsmessig språkopplæring for minoritetsspråklige elever? For å besvare problemstillingen, har det blitt tatt utgangspunkt i fag- og forskningslitteratur med en viss autoritet på feltene. Dette er henholdsvis Egeberg (2012; 2013; 2016) og Leonard (2014) om spesifikke språkvansker, Øzerk (1992; 2006; 2016) og Cummins (1979; 1980; 1981; 2000) om minoritetsspråklighet og flerspråklig utvikling, samt Rammeverket for grunnleggende ferdigheter (2017) og Meld. St. 28 ((2015-2016), 2016) om skolens og samfunnets store krav til språklige og muntlige ferdigheter. Det viser seg at det er opptil flere aspekter ved spesifikke språkvansker og minoritetsspråklighet som kan være utfordrende ved utredningsarbeidet. De ulike språklige komponentene elever med spesifikke språkvansker kan oppleve utfordringer med, er semantikk, syntaks, morfologi og pragmatikk. På samme tid viser det seg at minoritetsspråklige elever med språkvansker knyttet til lite erfaring med andrespråket, altså en morsmålsdominant tospråklighet, også kan oppleve vansker med de samme språklige områdene. Disse likhetene er ett av aspektene som kan gjøre utredningen utfordrende. Andre faktorer som spiller inn er skolens- og utredningspersonellets kompetanse på disse områdene, da god kunnskap om de ulike vanskenes egenart er viktig for å kunne skille disse to vanskene fra hverandre. Samtidig er det viktig med gode kartleggingsverktøy, og bevisstheten rundt kartleggingsverktøyets gyldighet og pålitelighet er viktig for å benytte passende verktøy i utredning av minoritetsspråklige elever.