| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven har vært forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen. Jeg ønsket å undersøke hvordan dette forholdet ble framstilt i sentrale utdanningspolitiske dokumenter, da slike dokumenter ofte legger grunnlaget for både den politiske debatten og eventuelle organisatoriske og praktiske endringer i skolen. I april 2018 ble rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge publisert, og forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning ble igjen satt på den politiske dagsorden. Denne rapporten ble publisert for sent til å kunne være tekstmateriale for denne studien. Likevel valgte jeg å gjennomføre en kritisk diskursanalyse av den siste offentlige utredningen som grundig tar for seg dette forholdet, NOU 2009: 18 – Rett til læring, da også eldre dokumenter kan bidra til å belyse aktuelle fenomener i nåtiden.
Utredningens mandat var å bedre læringen for barn, unge og voksne med særskilte behov. Om dette bør gjøres innenfor ordinær tilpasset undervisning, eller ved hjelp av spesialundervisning, har derfor blitt viet mye plass. Formålet med denne masteroppgaven har vært å identifisere hvilke diskurser Midtlyng-utvalget trekker på i sin representasjon av forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning i grunnskolen, da dette vil kunne være virkelighetskonstituerende og ha konsekvenser og effekter utover seg selv. Samtidig har jeg undersøkt om jeg kan finne spor av ulike utdanningsideologiske mønstre i utredningen, da språkets ideologiske arbeid gjerne sees på som det moderne samfunns maktutøvelse. Parallelt har jeg drøftet hvilke konsekvenser dette kunne ha hatt for elever med særskilte behov i skolen.
Normann Faircloughs tredimensjonale diskursmodell har blitt brukt som metodisk rammeverk for oppgaven, da modellen kobler en lingvistisk analyse av språk sammen med makrososiologiske samfunnsteorier for å rette søkelyset mot den sosiale sammenhengen og konteksten teksten er skrevet i. Hovedfunnet viser, kort oppsummert, at utvalget driver hardt diskursivt arbeid for å fremme den dominante diskursive representasjonen i utredningen, selv om man også kan finne spor av andre konkurrerende representasjoner. | nb_NO |
