Kreativitet i tallenes vold: Svartlamon mellom barken og veden

Abstract

Svartlamon er en alternativ bydel i Trondheim som har vært en del av byens motkultur siden slutten av 1980-tallet. Bydelen er kjent for sin kreative utfoldelse - både innen kunst og musikk - og fremstår som en liten skatt med sine små trehus, midt mellom industri, næringsbygg og jernbanelinja. I 2016 ble bydelen evaluert av kommunen, og resultatet skapte reaksjoner i beboermassen. De mente blant annet at kommunen hadde fokusert unødvendig mye på «det økonomiske og byggtekniske». Det eksisterer i vår tid en sterk «trang til å telle», altså en hang til å se sosialt liv som noe som kan og skal måles, standardiseres og kvantifiseres. Mange beboere opplever at slike evalueringspremisser usynliggjør en god del av det verdifulle ved nettopp deres sted. Et interessant paradoks i den sammenheng synes å være at stedet i en viss grad selv tvinges til å legitimere sin eksistens overfor kommunen på de samme kvantitative og tekniske premissene. For å forsvare sin rett til eksistens, må de altså et godt stykke på vei ‘tale’ i maktens språk. Dermed synliggjøres ikke det byøkologiske eksperimentet fullt og helt på egne premisser, men på andres.