Effekten av Romeriksportens tunnellekkasjer under Østmarka - Tolkning av hydrologiske tidsserier fra langtidsovervåkning

Abstract

Grunnvann i fjellmassiver er en stadig utfordring ved konstruksjon av undergrunnsanlegg. Ved siden av at vanninnsig under driving reduserer fremdriften, kan innlekkasjene resultere i senket grunnvannsnivå i omkringliggende bergmasse. Utbyggingen av Romeriksporten er et eksempel på dette. Romeriksporten er Norges lengste jernbanetunnel med en distanse på 13,8 km, og går fra Etterstad i Oslo til Stalsberg ved Lillestrøm. Utbyggingen av jernbaneprosjektet ble påbegynt i 1994 i forbindelse med den nye storflyplassen på Gardermoen og stod ferdigstilt i 1999. Som følge av svært krevende bergforhold og høyt vanntrykk, oppstod det store vannlekkasjer på flere delstrekninger i 1997. Innlekkasjene medførte betydelige konsekvenser i tunnelens nærområder, deriblant senket grunnvannsnivå i Østmarka friluftsområde samt redusert poretrykk med påfølgende setningsskader i boligområdene Hellerud, Godlia og Lørenskog.

I etterkant har vannlekkasjene i Romeriksporten og grunnvannstanden i de belastede områdene blitt kontinuerlig overvåket. Masterarbeidet har som hensikt å undersøke utviklingen i lekkasjemengder i tunnelen og grunnvannsbalansen i Østmarka. Det er utført sporstofforsøk i to fjellbrønner ved Lutvann og Nordre Puttjern for studie av grunnvannets strømningsmønster og oppholdstid i bergmassivet. I tillegg er det foretatt vannprøver i tunnel for bestemmelse av vannkvalitet.

Til tross for at sporstofforsøkene ga manglende resultater, kan vannprøvenes basiske pH indikere at oppholdstiden i grunnvannsmagasinet er relativt lang. Videre antyder de høye pH- og ledningsevneverdiene at tunnelvannet er upåvirket av drenering fra overflate- og myrvann. Selv om vanninnstrømning til tunnelen har avtatt etter endt tetningsarbeider, viser funnene fra hydrologiske tidsserier at området omkring Puttjern fortsatt er sårbart for grunnvannsenkning i tørre perioder. Infiltrasjonsanlegget i tunnelen ansees derfor som nødvendig for å opprettholde vannbalansen i området. Mulig reduksjon av omfanget kan vurderes dersom tunnellekkasjene fortsetter å avta i fremtiden.