| dc.description.abstract | Byggebransjen preges i dag av et voksende fokus på miljø, blant annet gjennom miljøsertifiseringer
og prosjekter kategorisert som passivhus, nullhus og plusshus. Både for å
etterlate seg et mindre avtrykk på jorda, men også for å bedre livskvaliteten i byene og
for å redusere driftskostnader i løpet av byggets levetid. Dette fører med seg et voksende
behov for innovasjon og setter større krav på både leverandører og entreprenører om å
levere produkter med lave karbonavtrykk.
Prosjektet Gullhaug Torg 2A er en del av FutureBuilt-programmet, og har planlagt byggestart
i Oslo sommeren 2018. Det innebærer at prosjektet skal være et forbildeprosjekt i
bransjen, der blant annet klimagassutslippet skal reduseres med 50 % i forhold til et referanseprosjekt.
Bæresystemet skal blant annet utføres i plasstøpt betong, noe som medfører
store mengder betong. Prosjektet har satt som mål at det samlede klimagassutslippet fra
betongen ikke skal overstige 170 kg CO2-eqv/m3 for å sikre en mest mulig bærekraftig
materialbruk. Dette er betydelig lavere enn hva som er nødvendig for å oppnå Lavkarbonklasse
A, som regnes som beste praksis i bransjen, og krever dermed tiltak helt utenom det
vanlige.
I denne oppgaven er ulike betongsammensetninger utviklet og testet med mål om å tilfredsstille
dette målet, samt krav til fasthetsutvikling. Reseptene er utviklet basert på tidligere
resepter av samme karakter som har vist gode resultater. Betongene skal i utgangspunktet
tilfredsstille kravene i henhold til NS-EN 206+NA. Likevel fraviker enkelte av reseptene
standarden ved å teste ytterligere bindemiddelkombinasjoner for å oppnå enda lavere
GWP-verdier.
For å utvikle betongresepter med et lavt klimagassutslipp er det hovedsakelig tatt utgangspunkt
i å redusere klinkerandelen i betongen ved å erstatte med andre materialer.
Det er testet resepter med 50, 60 og 70 % flygeaske av bindemiddelet og med 70 % slagg.
Ulempen med disse betongtypene er en langsom fasthetsutvikling samt økt temperaturfølsomhet.
Reseptene er derfor herdet ved ulike temperaturer for å kartlegge påvirkningen på
fasthetsutviklingen.
Totalt er det utviklet 10 forskjellige resepter. For hver av disse er det utarbeidet en EPD
for å kartlegge og sammenligne klimagassutslippet. Alle reseptene ligger godt under kravet
på 170 kg CO2-eqv/m3, med verdier fra 160 og helt ned mot 88 kg CO2-eqv/m3.
I tillegg er herdeforløpet til etterspent dekke og -bunnplate simulert med og uten varmekabler
for noen av reseptene. Varmekabler har vist seg å være et effektivt hjelpemiddel for
å akselerere fasthetsutviklingen til betongene.
Resultatene fra fasthetsmålingene til de ulike reseptene viser en god fasthetsutvikling for
de fleste av reseptene, men er gjennomgående treg ved romtemperatur. I motsetning er
fasthetsutviklingen ved økt herdetemperatur enorm og enkelte av reseptene overstiger 100
MPa. For flygeaskebetongene overstiger dette det som kan beskrives med gjeldene teori
og tyder på at det mer som skjer enn vann/sement- og pozzolanreaksjonen. Den ekstra
reaksjonen antas å være en geopolymereffekt som gjør denne betongen til en slags hybridbetong.
Med de reseptene som er utviklet er det flere som tilfredsstiller kravene til Gullhaug
Torg med tanke på klimagassutslipp og fasthet. | |
