Betong med redusert klimagassutslipp til Gullhaug Torg 2A-prosjektet
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2559315Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Byggebransjen preges i dag av et voksende fokus på miljø, blant annet gjennom miljøsertifiseringerog prosjekter kategorisert som passivhus, nullhus og plusshus. Både for åetterlate seg et mindre avtrykk på jorda, men også for å bedre livskvaliteten i byene ogfor å redusere driftskostnader i løpet av byggets levetid. Dette fører med seg et voksendebehov for innovasjon og setter større krav på både leverandører og entreprenører om ålevere produkter med lave karbonavtrykk.Prosjektet Gullhaug Torg 2A er en del av FutureBuilt-programmet, og har planlagt byggestarti Oslo sommeren 2018. Det innebærer at prosjektet skal være et forbildeprosjekt ibransjen, der blant annet klimagassutslippet skal reduseres med 50 % i forhold til et referanseprosjekt.Bæresystemet skal blant annet utføres i plasstøpt betong, noe som medførerstore mengder betong. Prosjektet har satt som mål at det samlede klimagassutslippet frabetongen ikke skal overstige 170 kg CO2-eqv/m3 for å sikre en mest mulig bærekraftigmaterialbruk. Dette er betydelig lavere enn hva som er nødvendig for å oppnå LavkarbonklasseA, som regnes som beste praksis i bransjen, og krever dermed tiltak helt utenom detvanlige.I denne oppgaven er ulike betongsammensetninger utviklet og testet med mål om å tilfredsstilledette målet, samt krav til fasthetsutvikling. Reseptene er utviklet basert på tidligereresepter av samme karakter som har vist gode resultater. Betongene skal i utgangspunktettilfredsstille kravene i henhold til NS-EN 206+NA. Likevel fraviker enkelte av reseptenestandarden ved å teste ytterligere bindemiddelkombinasjoner for å oppnå enda lavereGWP-verdier.For å utvikle betongresepter med et lavt klimagassutslipp er det hovedsakelig tatt utgangspunkti å redusere klinkerandelen i betongen ved å erstatte med andre materialer.Det er testet resepter med 50, 60 og 70 % flygeaske av bindemiddelet og med 70 % slagg.Ulempen med disse betongtypene er en langsom fasthetsutvikling samt økt temperaturfølsomhet.Reseptene er derfor herdet ved ulike temperaturer for å kartlegge påvirkningen påfasthetsutviklingen.Totalt er det utviklet 10 forskjellige resepter. For hver av disse er det utarbeidet en EPDfor å kartlegge og sammenligne klimagassutslippet. Alle reseptene ligger godt under kravetpå 170 kg CO2-eqv/m3, med verdier fra 160 og helt ned mot 88 kg CO2-eqv/m3.I tillegg er herdeforløpet til etterspent dekke og -bunnplate simulert med og uten varmekablerfor noen av reseptene. Varmekabler har vist seg å være et effektivt hjelpemiddel forå akselerere fasthetsutviklingen til betongene.Resultatene fra fasthetsmålingene til de ulike reseptene viser en god fasthetsutvikling forde fleste av reseptene, men er gjennomgående treg ved romtemperatur. I motsetning erfasthetsutviklingen ved økt herdetemperatur enorm og enkelte av reseptene overstiger 100MPa. For flygeaskebetongene overstiger dette det som kan beskrives med gjeldene teoriog tyder på at det mer som skjer enn vann/sement- og pozzolanreaksjonen. Den ekstrareaksjonen antas å være en geopolymereffekt som gjør denne betongen til en slags hybridbetong.Med de reseptene som er utviklet er det flere som tilfredsstiller kravene til GullhaugTorg med tanke på klimagassutslipp og fasthet.