Standardiseringens kritiske punkt: Når blir elektronisk beslutningsstøtte hensiktsmessig?

Abstract

Trondheim kommunes prosjekt "Helsevakta" er et fusjoneringsprosjekt mellom ulike helse- og omsorgsenheter med døgnbemannet telefonfunksjon til et felles callsenter, som skal håndtere henvendelser til alle kommunens akuttilbud. Målsettingen er å kunne tilby innbyggerne et enhetlig og kvalitativt godt helsetilbud ved hjelp av standardiserte hjelpeverktøy på tvers av tradisjonelle kommunale enheter. Som innleid prosjektmedarbeider har jeg benyttet aksjonsforskningsprinsippet og intervjuet systembrukere, samt kartlagt bruken og nytten av beslutningsstøtteverktøyet Telefonråd. Jeg har deretter samlet internasjonale erfaringer, og sett på bruk av omtrent tilsvarende system i Skottland, og modell for fravær av slike system i Danmark. Med bakgrunn i funn av at bruken av standardiserte beslutningsstøttesystemer er dalende i takt med systembrukerens kompetanse og erfaring, definerer jeg en modell med integrert beslutningsstøtte som ikke er obligatorisk, men som letter arbeidsmengden for systembrukeren. På den måten kan vi heve kvaliteten på hjelpen som gis innbyggerne, uavhengig av hvilket helsepersonell som besvarer telefonen. Modellen er utviklet med tanke på nasjonal skalering, og jeg anbefaler noen måleparameter for å kunne monitorere kvalitetsutviklingen videre.